Bokelskere.no

Countrysangen er den sanneste av alle, der renner tårene fritt og uten blygsel.

Sissel tvinger Stig til å holde kurven med pølser som hun senker ned i frityren. De stakkars pølsene likner hverken pølser eller mat når de kommer opp igjen. Endene er skåret i strimler og har vridd seg som smellbongbonger. Alt i hele verden går gjennom det samme. Stig kjenner at motet synker, mistanken er bekreftet på Sissels kjøkken. Ikke engang en pølse får være i fred med å være bare en pølse, men må vris og vendes til noe mer og større.

Det gjør vondt, sier Terje, når hjertet gnisser mot noe, men det er raspingen og rivingen som til slutt får deg gjennom alt. Han pleier å skru musikken helt opp så det ikke er noen vei utenom den såre stemmen. Det er raspingen og rivingen som får perlene til å skinne.

En dag kan noen komme og bare skrelle av deg. Som et eple eller banen, et menneske er ikke mer. En skrott er en skrott, om det er eple eller ku eller mann. Du har en kropp som andre kan pine og drepe.

Vinden er lumsk. Det ene øyeblikket er den smigrende og lun og kjælen, så sneier den over en skarp kant, løfter teppet av en lukt som du ikke vil kjenne. Ikke vil vite av.