Bokelskere.no

Var det noe i hele verden man stolte på, så var det sin Mors kjærlighet. Maren hadde forrådt den kjærligheten. Det måtte Oda og hun selv leve videre med.

Fordømmer du meg,Anna? Nei,e dømmer ingen. Det overlet etil vårherre.

Hun hadde heller ikke regnet med at Thorleif ville kaste henne ut. Sjokket satt som en klo i brystet på henne. Hun hadde natutligvis regnet med at han ville bli skuffet og rasende, og at det ville bli et fryktelig oppgjør, men at han skulle kaste henne og Oda på dør, det hadde hun aldri trodd. Han hadde tross alt litt av hvert på samvittigheten selv! Men det spilte visst ingen rolle. Det var slik det var, tenkte Maren bittert- det var andre regler for menn. Jentefuten og Storsjarmøren Thorleif Bredås var nok ikke den som tålte at hans kvinne hadde hatt en annen, og i alle fall at hun hadde fått barn i all hemmelighet.

Men i skyggen under tuntreet følte hun en underlig ro senke seg over henne. Hun så på menneskene rundt bordet og følte hun var blant venner. Den følelsen hadde hun ikke hatt hjemme hos moren. Her følte hun at de var godtatt og akseptert, både Oda og hun selv. Ingen mente at det hun hadde gjort var riktig, men de fordømte henne ikke.

Føler du verkeleg at du er uten skuld, Thorleif? Du som har bedratt meg med Lina – og fleire enn ho og, kan hende. I alle fall mange gonger i den korte tida vi var gifte. Tykkjer du det er rett at ein ikkje er tru mot den ein er gift med?

Ikkje kast bort dagan på noko du ikkje kan gjer om att lell. Gjort er gjort, det ligg attafor deg.

Framtida veit ingen av oss noko om, Maren. Gled deg over dagen i dag

Det som betyr noko, er korleis ein er som menneskje og medmenneskje, og det finnest ikkje ein ber og meir hederlig og god mann enn han Trond

Maren ble stående ved bilen og se på dem. Trond tok Oda i armen, løftet henne opp og svingte rundt med henne, tett inntil seg. Far og datter, tenkte hun – så lik at det var rent rart. Hun lurte på hva mer Oda hadde arvet etter ham. Det ville nok vise seg etter hvert. Han møtte blikket hennes over hodet på Oda og smilte til henne. Hun så hvor glad han var. Varm glede fosset gjennom henne. Tenk at han elsket datteren deres så høyt, til tross for alt det forferdelige hun selv hadde gjort.

Det var ingen som villa støtta eller hjelp ho!Ho hadd ingen, Thorleif!Ikkje eingong foreldra hennes villa støtt ho - så ka skulla ho gjer? Klart det var galt å før deg bak lyset, Klart det var gale å ikkje å fortelle Trondat ho venta barnet hass, men ka hadd di gjort da?Hadd di hjelpt ho?Ho har allveg måtta hjelp seg sjølv, ho Maren. Ja, ho har gjort mykje gale.Og ja, ho redda seg ved å gje vertinna si ungen ho fekk, og som ho ikkje kunna kom hæm med. Men ka har di gjort da, kara? Du, Trond? Du berre stakk. Og du, Thorleif? Du har allveg vore meir oppteken av andre kvinnfolk enn sjå at Maren ikkje hadd det bra. Di er hyklere, all i hop i den her bygda!Di tenkjer berre på pæng og ære - enda di eig ikkje ære, nokon av dykk!