Bokelskere.no

Det viser hvordan verden egentlig er, tenkte jeg. Hva er det vi har bygget opp. Hvilke kriterier som gjelder. Kriterier for lykke. Først og fremst: Å lykkes. Det vil si: Bli beundret. Det vil igjen si: Oppnå det flertallet etterstreber. Det vedtatt attråverdige. Alltid noe flyktig, tenkte jeg plutselig. Positivt overrasket over min egen tanke forsøkte jeg å utvikle den. Det flyktiges verdi.

Han lo godt av sitt eget utsagn. Han hadde lange, kaninaktige, grågule tenner som kom ubehagelig til syne når han lo. Jeg tenkte at han kunne ha gjort seg mer flid med tannpussen. At det ikke var for mye forlangt. At han sannsynligvis hadde gitt blaffen for lengst. Sånn er det med de tilfredse, tenkte jeg, fri meg fra tilfredsheten.

Disse tankene ga meg ideen til en science-fiction-novelle, men den ble aldri ferdig. Den handlet om et samfunn der bare nøyaktighet og samvittighetsfull innsats av foreldrene gjorde barna til mennesker som voksne. Slendrian med tilsynet kunne gjøre barnet til en sau eller en flodhest eller et annet beist, til foreldrenes evige skam. Hos de virkelig inkompetente ble ungene til biller, ormer eller padder.

Åpenhet er en god forkledning...