Bokelskere.no

De er her, som små bilder i konvolutter, slitte av hender som har rørt ved dem, hemmelig, på nytt og på nytt, for lengselen har ingen slutt.

Han hvisker noe, hvisker ett ord om og om igjen som jeg kanskje aldri skal skjønne, men jeg kommer ikke til å glemme det og hendene hans og øynene har et språk som er likt for hender og øyne i alle land, i dette øyeblikket, ordene vil aldri bli det viktigste, det er hendene som bygger bruene i verden, hendene og øynene og tonene, de finner veiene språket ikke kan.

Barnet blir født som berøring, den døende leter etter en hånd.