Vi sitter på et kjøkken i en lånt leilighet, og tiden har stanset. Vi sitter rundt et bord i København og holder hverandre i hånden. Vi kan både se og høre klokken som tikker på veggen over kjøleskapet. men tiden har gått i stykker. Den flyter, den er flytende, den er bare , hele tiden bare nå, ikke mer eller mindre enn det. Vi vet ikke om det er dag eller natt. Vi står utenfor dager og netter nå, dager og netter har ingenting med oss å gjøre, framtid, vi kan verken forstille oss eller merke framtid lenger. Vi kan ikke se en time, et kvarter, et minutt fram. Vi kan ikke planlegge. Vi befinner oss i framtidsløs tid. Vi sitter rundt et bord på et kjøkken og overlever fra sekund til sekund, vi reiser oss sjelden opp. Vi har stivnet, mens vårlyset stiger og faller på himmelen utenfor: Når du ikke lenger kan være i fortløpende tid, kan ikke vi heller være det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

LabbelineEgil StangelandTove AlmaPiippokattaHarald KTanteMamieRandiTone Maria JonassensiljehusmorKirsten LundAnniken RøilReidun Anette AugustinTerje MathisenLilleviJulie StensethAnn ChristinPirelliBenedicteritaolineVannflaskeTove Obrestad WøienAnne LiseAvaThereseEllen Berg InstefjordFyodor YovavichEli HagelundLars MæhlumThomas Heie H.Stig THeidi LAmanda ABjørg RistvedtHelge-Mikal HartvedtReadninggirl30Akima MontgomeryIreneleserHeidiTore OlsenAstrid Terese Bjorland Skjeggerud