Og viktigere, siden dette er en roman om vår Hillevågsgjeng, en roman som har dem som sitt sentrum og ikke fortiden, ikke framtiden, nei, Jan Inge, Rudi, Cecilie og guttene, det er de som bor her, kjære leser, det er de som eier denne romanen, og dermed, det sier seg selv, er det de som har loven på sin side, retten på sin side. Hvilken lov, hvilken rett, spør du, hva er det forfatteren babler om, sånn helt plutselig, jo, den absolutte, levende, fortellingens lov og rett. Er Hillevågsgjengen enige i dette synet på menneskelivet, på det "vakre" og på det "skjønne"? Hvis vi går dem så nær vi bare kan, vi lesere, vi fortellere, hvis vi lister oss så nær dem vi bare kan, vår trio av kjøtt og blod og kjærlighet og elendighet, Jan Inge, Cecilie, Rudi, hva sier de?

Kom, kjære deg, la oss gå på stille føtter, så nær disse englene vi bare kan.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg  FrøysaaLisbeth Marie UvaagMalinn HjortlandAmanda ASynneMHarald KHilde VrangsagenIngeborg GTuridmajaHelen SkogIrakkHarald AndersenAnne-Stine Ruud HusevåggretemorKirsten LundHeidi HoltanVannflaskeJohn LarsenHanne Kvernmo RyeAndreas BokleserRisRosOgKlagingStig TJulie StensethBookiacFrode Øglænd  MalminTheaSilje HvalstadsiljehusmorVibekeTom-Erik FallaLars MæhlumTor Arne MyklebustWenche VargasCarine OlsrødReadninggirl30Margrethe  HaugenJoannIngunn SINA TORNESsomniferum