Bokelskere.no

Vi lå på en slette ved Foss landhandleri innpå Finnskogen. Fra før var vi jo blitt innprentet at vi skulle være redde for store svarte
biler. Svarte biler betydde lensmann eller prest, det. Store, svarte
Citroën-er, 49-modeller, tror jeg, med sølvvinkler i grillen. Rene
mafiabiler. Tidlig på morgenen hørte vi det kom fremmedfolk. Da vi så
at bilene var svarte, gjorde vi som vi hadde lært, vi stakk til skogs.
Der lå vi ungene i skogbrynet og hørte hvordan de diskuterte med høye
stemmer. Men vi forstod ingenting. Så kom det en lastebil ryggende, og
hestene blei ført opp på planet og kjørt vekk. Ingen kunne gjøre noe,
men vi så fortvilelsen. Først senere fikk vi vite at det var
slakterbiler som hadde hentet hestene. Nei og nei, du ... Det tror jeg
var første og siste gang jeg så bestefedrene mine, Aksel og Gustav,
begge sønner av Stor-Johan, gråte rundt varmen om kvelden, sier Elias.