Harald siterer Eichmann i Jerusalem av Hannah Arendt
16:21, 28. mars 2014* Ingen har det som favoritt.
En skamplett på norsk historie er historien om jødene i Norge under 2. verdenskrig. I Eichmann i Jerusalem blir denne historien satt i kontrast til historien om jødene i Danmark.
Historien om de danske jødene er sui generis, og den danske
regjerings og det danske folks opptreden var uten sidestykke i Europa,
hva enten vi ser på land som var okkupert, forbundet med "aksen",
nøytrale eller helt uavhengige. En kunne være fristet til å anbefale
denne historien som obligatorisk lesning for alle
statsvitenskapsstudenter som ønsker å lære litt om det enorme
maktpotensial som ligger i ikkevolds-aksjon og i motstand mot en part
med helt overlegne voldsmidler....
Da tyskerne gjorde en nokså forsiktig henvendelse om å innføre den
gule stjernen, fikk de ganske enkelt vite at kongen ville bli den
første til å bære den. Ledende dansker i offentlige stillinger gjorde
det klart at de omgående ville ta avskjed i tilfelle av jødefiendtlige
tiltak.
Noen faktaopplysninger som er hentet fra Hannah Arendts bok:
- 760 av Norges 1800 jøder ble sendt som fanger ut av Norge. 24 overlevde. Omtrent 900 (ca. halvparten av det norske jødiske samfunnet) kom seg unna til Sverige.
- I Danmark ble til slutt 477 av totalt 7800 jøder pågrepet og sendt ut av landet. 429 av disse 477 overlevde.
- 5919 jøder og 1376 halvjøder unnslapp fra Danmark til Sverige. Dette skjedde ved hjelp av den danske fiskeflåten. Flukten ble hovedsakelig betalt av velstående dansker.
Viser 1 svar.
A propos, her følger et sitat fra Torgrim Eggens utmerkede bok Berlin: det 20. århundrets hovedstad:
Tysk film siden 1990 er mangfoldig og spennende. Ikke minst fordi den
stadig går tett og inkvisitorisk på den nære historien, som enten har
vært lukket eller fortegnet av ideologiske grunner. Nå står disse
dørene på vidt gap, og det fins smertepunkter og drama nok til mange
års produksjon ennå. Moderne tysk film er ærlig. Det kan være noe å
tenke på at snart 70 år etter krigen har Norge ennå ikke lagd en
storfilm om Vidkun Quisling. Mens vi lager heltefortellinger som Max
Manus og Kon-Tiki, akkurat som på 1950-tallet, holder tyskerne på med
Der Untergang. Det er nesten så man skulle tro det var vi som var "den
demokratiske folkerepublikken".
Sist sett
