«Jeg vet at jeg smelte med dørene, tante Polly,» sa hun gledesstrålende. (…) «Tante Polly, har du noen gang smelt med en dør?» «Jeg håper da inderlig ikke jeg har det.» Hun var både forferdet og overrasket denne gangen.
«Det var trist, tante Polly.» «Trist?» Tanten så himmelfallen på piken.
«Ja, for hvis du hadde lyst til å smelle med dørene, ville du ganske sikkert ha gjort det. Har du aldri gjort det kommer det sikkert av at du aldri har vært så glad at du fikk lyst til å smelle med dører. Det er det som er trist. Jeg er lei for at du aldri har vært så glad.»
Sist sett
