Eg rodde min båt

Eg rodde min båt mellom holmar og skjer
eg rodde og leita, men fant intet der.

Så rodde eg båten langt ut i fra land
i skodda omkring meg, eg såg 'kje det grann.

Men seinare var det at stormen braut laus
eg rodde for livet mens sjela mi fraus.

Eg tenkte, ei vik kan vel gi mg litt le
men ikkje ein stad var å legga innte'.

Så sleit eg meg fram på det opprørte hav,
men vonbrot var alt det som leitinga gav.

Men stormen har stilna og båten glir inn,
og blikkstille sjøen der kveldsola skin.

Eg kvilte på årene nå, av og te,
det kjennes så godt å få komme i le.

Når sola går ned, ligg min båt ved ei strand,
og eg vandrar inn mot det ukjente land.