Efterhvert som jeg fjernet meg ble jeg gladere og gladere over at jeg hadde seiret i denne svære fristelse. Bevisstheten om at jeg var ærlig steg meg til hodet, fylte meg med en herlig følelse av å være en karakter, et hvitt fyrtårn midt i et grumset menneskehav hvor vrak fløt om. Pantsette en annen manns eiendom for et måltid mat, ete og drikke seg selv til doms, kalle seg kjeltring opp i sitt eget ansikt og slå øynene ned for seg selv - aldri! Aldri!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethGrete AastorpGladleserDaffy EnglundgretemorReadninggirl30MarianneNAvaPiippokattasomniferumBjørn SturødHanne Kvernmo RyeAnne Berit GrønbechHilde Merete GjessingWenche VargasJarmo LarsenKaramasov11MaikenFlyvebladTine SundalLesevimsaNorahIvar SandLeseaaseFindusEllen E. MartolIngrid HilmerTrude JensenEgil StangelandFrode TangenHarald KRottulfNeraIngunn SHeidiMalinn HjortlandBenteKirsten LundBerit RDemeter