Som ung journalist ble Hotchner kjent med Ernest Hemingway, og traff han for første gang på Cuba i 1948. Det utviklet seg et proffesjonell, og ikke minst et personlig vennskap mellom de helt fram til Hemingways død 2 juli 1961, og det er dette Hochner skriver om i denne boka.
"Frem av boken stiger et varmt, levende menneske, mannen Hemingway, skildret med respekt og ærbødig beundring" skriver bl.a. Ebba Haslund.
Det skal være visst den gjør, det har vært en fornøyelse å lese boka, og Hotchner var en av de som fikk lov til å kalle han "Papa Hemingway.
Hemingway tjenestegjorde som ambulansesjåfør, og ble alvorlig såret ved fronten i Italia under 1. verdenskrig, og han tilbrakte også lengre tid i Spania under borgerkrigen. Han ble også alvorlig kvestet i en flyulykke i Afrika og i en krattbrann. Sine skader slet han med hele livet ut.
Hotchner var med på mange av hans reiser og til hans bosteder bl.a på Cuba og steder i USA og på reiser i Europa. Han ble tatt med på tyrefekting som var en av lidenskapene til Papa, ja de opplevde mye og mangt sammen. Papa var en gavmild og gjestfri, og hadde mange gode venner i mange land. Slutten på livet ble vanskelig for Papa, men her var også Hochner en av de som var nær ham helt fram til hans bortgang.
Han ble tildelt Nobel-prisen i litteratur i 1954 for "Den gamle mannen og havet", men valgte å ikke reise for å hente prisen.
Ble virkelig inspirert til å lese flere av bøkene til Ernest Hemingway.