Bokelskere.no

Vi er noen her inne som kjenner og har kost oss med denne boken, og det har vært skrevet en del om den. Jeg la akkurat ut det følgende som et svar til et tidligere innlegg, men det forsvant visst i systemet, derfor gjentar jeg det her.

Nasjonalbiblioteket har nemlig fått den amerikanske filmversjonen av boken, og jeg sakser fra det de la ut på facebook:

Frem fra glemselen – en norsk roman filmet i Hollywood
For få dager siden fikk Nasjonalbiblioteket en liten donasjon fra Los Angeles, UCLA Film & Television Archive, nærmere bestemt et arkiveksemplar på DVD av den amerikanske spillefilmen «Servant’s Entrance» fra 1934, som er en filmatisering av den norske romanen «Vi som går kjøkkenveien» (1930) av Sigrid Boo.
Som norsk-relatert filmsujett er dette spesielt fordi det er det eneste tilfellet vi kjenner av en norsk roman filmatisert i Hollywood. Romanen «Vi som går kjøkkenveien» var i sin tid en storsuksess og ble filmet også i norsk, svensk, finsk og dansk versjon – den er med andre ord også, høyst antagelig – den mest filmatiserte norske roman noensinne!
Janet Gaynor og Lew Ayres spilte hovedrollene i «Servant’s Entrance». Gaynor var en av 20- og 30-årenes største stjerner i Hollywood – og den aller første skuespillerinne som vant Oscar! Filmen hadde også animasjonsinnslag laget av den da unge og fremadstormende Walt Disney.

Her må jeg nok vedkjenne meg "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo! Det er en ungpike/ungvoksenbok fra mellomkrigstiden som sto i hyllen hjemme, og jeg har lest den utallige ganger, - hver gang jeg trengte å muntres og trøstes litt. Den handler om en riksmannspike som vedder på at hun skal klare å leve i ett år som tjenestepike, og vi får høre om hennes opplevelser og gryende forelskelse i "chaufføren" i brev til venninnen. Brevskriversken er svært treffsikker og har en kjekk tilnærming til livets viderverdigheter, - hun levde iherdig etter "den amerikanske etterkrigsungdommens motto" (dvs. ungdommen etter første verdenskrig!): "Go on, go ahead, keep smiling". Jeg har lest den så mange ganger at jeg stadig kan sitere fra den! :-)

I en annen diskusjon her inne ble jeg minnet om min hemmelige favorittbok "Vi som går kjøkkenveien", og innledningen der sitter som spikret etter utallige lesninger når livet gikk meg i mot: "Ærlig talt - jeg var i et elendig humør. Det var ikke så ofte jeg tillot mig selv å være det, kjære, man har da lært å leve livet leende. At livet var en jammerdal, det var et faktum som man ikke måtte ta for tungt". - Denne eplekjekke holdningen fra mellomkrigstiden har vært god å ty til noen ganger! :-)

Jeg leser også slike "utdaterte" bøker med stor fryd! I tillegg til å være underholdende (som oftest - ellers leser jeg dem jo ikke), gir de meg en følelse av "tidsreise" nettopp fordi de er blitt så "uaktuelle".

Jeg har også lest Vi som går kjøkkenveien, og for øvrig husker jeg at bøker av Paul Lorck Eidem også var fast hyttelektyre i min oppvekst. Lillemor von Hanno er et annet forfatternavn jeg forbinder med disse bøkene.

En time med rutebil (jeg husker ikke forfatteren nå, men boken kom ut i mellomkrigstiden) har vært en av mine favoritter i sjangeren siden jeg kom over den i tenårene. Denne boken handler om fire unge kvinner som flytter sammen i kollektiv; en er medisinerstudent, to arbeider på kontor og den fjerde og yngste er kollektivets "husmor" på heltid. De fire følges gjennom et år, og boken beskriver hvor fint de greier seg på alle måter - og den lykkelige oppsummeringen til slutt beskriver hvordan tre gifter seg og får barn, mens medisinerstudenten bestemmer seg for heller å gjøre karriere som omtenksom og dyktig lege - en noe eldre, kvinnelig lege som opptrer i en birolle i boken er medisinerstudentens forbilde i så måte. Dette må da ha vært - vel, ganske moderne den gang boken utkom?

Stor litteratur er det jo ikke, dette - men altså likevel: kilde til stor leseglede!

Litt vrien denne her, nå blir det mer snakk om boken som objekt, som personlig minne, enn dens litterære betydning. Men jeg prøver meg likevel, og legger ned noen av affeksjon og noen pga. innhold.

Jeg legger ned ett eksemplar av min oldefars novellesamling, utgitt i 1881, etter hans død og med hans enkes, min oldemors, navnetrekk.

Så legger jeg ned et eksemplar av "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo, utgitt i 1930 og med min mors pikenavnsignatur i, holdt sammen i ryggen av frysetape. Den har jeg sikkert lest hundre ganger, når verden gikk meg i mot, - "hvilket den sjelden undlater at gjøre", - sitat P. Chr. Asbjørnsen ;-).

Og til slutt putter jeg med både ett eksemplar av "Kilden" av Gabriel Scott og "Walden. Livet i skogene" av Henry D. Thoreau, som begge treffer noe i viktig i meg og uttrykker menneskets samspill med naturen på en poetisk måte.

I "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo, som ble skrevet i 1930-årene, var "helten", dvs. den hovedpersonen falt for, ingeniørstudent! En meget innbitt og iherdig sådan, som kjempet seg til en utdannelse mens han jobbet som privatsjåfør på et gods. Han elsket alt det tekniske og moderne ...

Som nevnt i andre tråder tidligere har jeg lest Sigrid Boo's "Vi som går kjøkkenveien" ørten ganger! Hver gang jeg har villet kose og trøste meg litt. Men jeg har også både lest og sett "The Importance of beeing Ernest" av Oscar Wilde utallige ganger, - den er så herlig!

Av mer seriøs litteratur (og atskillig lengre!) har jeg lest både "Kristin Lavransdatter" og "Nattens brød" i hvert fall tre ganger. Og "Haugtussa" har jeg lest hver sommer, den ligger på hytta! Og det samme gjelder for Agatha Christies "Mord pr. korrespondanse"! Å jo, det har blitt en del gjenlesing, men mindre etterhvert, - nå føler jeg at jeg ikke har tid til det lenger, det er jo så mye annet jeg skulle ha lest også!

Og alle de barnebøker som jeg har lest maaange ganger, først for den ene og så for den andre, orker jeg ikke å tenke over;)

"The Importance of beeing Earnest" av Oscar Wilde, - den er utrolig morsom:-)) Og dessuten, som jeg har nevnt mange ganger før her inne: "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo. Den er litt mer jordnær enn Wilde, og er en humre-kosebok fra trettitallet som jeg har lest så mange ganger at jeg kan sitere fra den;)

Jeg leste også Vi som går Kjøkkenveien for 40 år siden, og enda ler jeg av henne som luktet på sellerien og sendte den videre. Og så Oline Svingen, da: Gud nåde den som ikke Oline Svingen kunne se for seg! Skulle gjerne ha lest denne igjen, som butler har jeg gått kjøkkenveien altformange ganger....!

Jeg har flere bøker av Sigrid Boo stående. Strengt tatt her på hytta bare Vi som går kjøkkenveien og Ellers hadde vi det festlig. Mulig det finnes flere på loftet hjemme.
Mener du dette er bøker jeg bør prioritere? Blant alle de jeg har på mine laaange lese- og ønskelister?