Delvis til stede, det er tittelen på vår tid
Du bare lengter etter noe du kan flykte fra, men du kan ikke flykte fra ditt eget hode
Den som slår, har tapt
Læren er viktigere enn følelser eller kjærligheten mellom mennesker
Tausheten hjemme overdøver alt annet. Det de ikke maktet å snakke om i dag, legger seg oppå det de ikke snakket om i går. Lag på lag med fortielse
Angsten er borte. Da er det plass til skammen
For med èn gang man definerer et felleskap, skaper man også et utenforskap'
Men du ville heller ha en far som oppførte seg bra, enn en far som ga deg alt du pekte på og juling i tillegg
Kanskje er der slik at en krig ikke har noen vinnere, bare uendelig mange tapere
(…) den store klumpen i halsen da det ringte ut til friminutt og jeg det som så ofte ellers sørge for å være sistemann ut av klasserommet. På vei ut kunne jeg ha sagt: Vi trenger hjelp. Pappa drikker. Pappa slår.
Bare tapere tar snarveier, sa pappa
Takk for at du tåler meg, når jeg ikke tåler meg selv
Barndommen du ga meg, har tatt voksenlivet fra meg
På jobb får jeg bruk for noe barndommen lærte meg: å skjule følelsene mine
Tenk om livet innimellom slagene kunne vist oss en trailer av noe av det gode som venter oss, bare for at vi ikke skal miste håpet?
Fortellingene vi lager, blir til den sannheten vi trenger for å kunne leve med det vi har gjort
Så ensom man kan være i selskap med andre
Det fantes så mange hemmeligheter i det gule huset, det merket jeg jo, det merket mor, men vi kneppet øynene våre igjen, for vi kunne ikke håndtere det vi ville se hvis vi turte å se, for hvis det ble sett og satt ord på, ville bobler sprekke og vi visste ikke hva som ville renne ut , mest sannsynlig noe som ville ødelegge vegg-til-vegg-teppet og noen måtte sette seg ned på knærne for å tørke det opp
Det hadde jeg glemt eller fortrengt eller ikke turt å forstå
Men den som får flybilletten revet i stykker eller nummer slettet fra telefonen, føler seg stengt inne og kan komme til å skade dem hun tilfeldigvis er stengt inne med, for eksempel barna sine, for den som får flybilletten til Yellowstone, Montana revet i stykker og ikke arbeider og ikke tjener penger og ikke kjører bil og derfor er avhengig av noen som gjør det, føler seg satt under administrasjon og ydmyket for det er ydmykende å bli umyndiggjort og behandlet som et barn når man er voksen. Og når det skjer, kommer barndommen tilbake, den dumme barn-dommen, den harde barn-dommen, som kanskje predestinerte deg til å havne.i armene på en som vil rive flybilletten din i stykker og når det eller, blir du det barnet du var, skjer det at såret du fikk som barn og som du kanskje livet gjennom har strevet med å sy sammen, rives opp og du begynner å blø igjen