Much Gesture, from the Pulpit / Strong Hallelujahs roll / Narcotics cannot still the Tooth / That nibbles at the soul

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I died for beauty, but was scarce Adjusted in the tomb, When one who died for truth was lain In an adjoining room.

He questioned softly why I failed? "For beauty," I replied. "And I for truth - the two are one; We brethren are," he said.

And so, as kinsmen met a-night, We talked between the rooms, Until the moss had reached our lips, And covered up our names.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

She was once ill, pale, and had lost all her freshness. I only adored her the more for it, and fell in love with the decay of her beauty.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

But by her dove's eyes and serpent-shape, I think she does not hate me; by her smooth forehead and her crested hair, I own I love her; by her soft looks and queen-like grace (which men might fall down andworship) I swear to live and die for her!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I want a hand to guide me, an eye to cheer me, a bosom to repose on; all which I shall never have, but shall stagger into my grave, old before my time, unloved and unlovely, unless S. L. keeps her faith with me.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Silence is the ornament of your sex; and in silence, if there be not wisdom, there is safety.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

A sister's hand may draw a partial likeness, but still it will be a likeness.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

You say that you are proud; I am prouder. – You will be content with indiscriminate admiration – nothing will content me but what is select. As long as I have the use of my reason – as long as my heart can feel the delightful sense of a "well-earned praise", I will fix my eye on the highest pitch of excellence, and steadily endeavour to attain it.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

The room in which we were expected to sit was a stiffly-furnished, ugly apartment; but that in which we did sit was what Mr Holbrook called the counting-house, where he paid his labourers their weekly wages at a great desk near the door. The rest of the pretty sitting-room - looking into the orchard, and all covered over with dancing tree-shadows - was filled with books. They lay on the ground, they covered the walls, they strewed the table. He was evidently half ashamed and half proud of his extravagance in this respect. They were of all kinds - poetry and wild weird tales prevailing. He evidently chose his books in accordance with his own tastes, not because such and such were classical or established favourites.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

What, I ask, are the dangers of this freedom? Fatherless children? Well, what does that matter in a republic where no individual can have any mother but he fatherland, where whoever is born is a child of the fatherland?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

She caught a tube to Shepherd’s Bush, where there were no shepherds and no bushes: only a foreigner can thoroughly appreciate how much of its heritage a country has lost. No saints or woods in St. John’s Wood, no knights or bridges in Knightsbridge, no black friars in Blackfriars. England’s Englishness was tourist brochure stiff, history book stuff, like the fairytale palaces of Kraków surrendering to acid rain and Kodak flashes, like Queen Anna Jagiellonka, buried even deeper by wars and ideology. The English Queen was only good for putting on tea towels and coffee mugs for Americans to take home, and all those castles were just crumbling to rubble, waiting to be used as backdrops in Hollywood movies about Robin Hood.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vil anbefale Michel Fabers roman "The Crimson Petal and the White" som er skrevet i disse dager, men foregår i viktoriatidens London. Han er en fantastisk god forteller.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De skulle sett meg på ballene i hvit gaze og med brandgule buketter. Men alt er jo forfengelighet her i verden. Jeg tror, at de, som er smukke og får de største gaver, av Gud stilles så høit, for at de skal dale som et praktfult stjerneskudd, som slukkes. Gud morer seg visst med sådant noe. For hvad skulle han ellers ha for adspredelser, hvad, fru Kant?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

— Man må tro på legene, ikke sant, fru Kant? Dannede mennesker er opdratt til det. – Også utsetter man sine nærmeste for å gå til grunne av bare dannelse! ropte Else forbitret.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det var det samme urgamle op igjen. Autoritetstroen som i alle århundreder hadde bragt menneskene til å tro på og bøye sig for det ene menneske. Det ene menneske som hadde menneskeforaktelig frekkhet nok til å optre som den, som førte an og visste beskjed – "Vi med vår professor Hieronimus!"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dypt rotfestet måtte den være, denne gru for å glide inn i tilintetgjørelsens evige mørke, siden hun enda blev ved med å slepe sig over dagen, gjennem natten — over dagen og gjennom natten. - Nå ja, men denne siste utvei løp jo ikke fra en.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

A book may be on any queer subject, but one can at least always be certain how to turn a page and read it.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

In town a man can live for a hundred years and never notice that he’s long been dead and buried.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Forsåvidt enig, men å kalle historien banal blir som å kalle Romeo og Julie for en klisje. De klassiske historiene kom før oss og det er strengt tatt vi som anser dem som banale/klisjeer osv. ikke originalpublikumet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Morsomt å beskrive dem som emo-kids, men alikevel ikke helt treffende. Sturm und Drang ungdommen på 1700-tallet var barn av opplysningstiden, selv om de grenset til romantikken. I våre, moderne øyne blir de overdramatiske emo-kids, men de faktiske tidlige emo-kidsa fantes vel strengt tatt ikke før utpå 1800-tallet. Jeg er enig at Werther som karakter og person må tas inn i små doser og lett kan virke for voldsom, men det han er et bilde på - radikal, undertrykket 1700-talls ungdom som ikke sliter med å finne sin plass i et snusfornuftig, overvitting opplysningstidssamfunn som er i rask forandring (mot feks 89-revolusjonen), er derimot langt fra overdramatisk; skildringen er sann. Og Goethe, genial som han er, klarer å skrive både humor og bunnløs sorg inn i denne subjektive og biografiske fremstillingen av ungdomskjærligheten, som er en metafor for noe mye større og som gjenspeiler strømningene i 1770-tallets Tyskland (og i en bredere betegnelse, hele Europa.) Et mesterverk!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kjell PTore OlsenCamillaSiw ThorbjørnsenReidun SvensliAnn ChristinLise MuntheDemeterBerit RAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAstrid SæverhagenHilde MjelvaConnieBjørn SturødTheaAvaHarald KBeathe Solbergandreas h. o.Ingrid HilmerIngvild STonesen81Hilde Merete GjessingBjørg  FrøysaaHelge-Mikal HartvedtKirsten LundRune U. FurbergLilleviIngunn SCarine OlsrødTralteHanne Kvernmo RyeOleAlice NordliLene AndresenAmanda AJulie StensethSynnøve H HoelMarit AamdalMartin