Bokelskere.no

Helt ok krim. Mye som skjer, litt i meste laget. Deler av historien ble litt på overflaten.

Dagene som går. #210 betyr at hun opplever attende november for 210. gang, altså at det har gått 210 dager siden tiden sluttet å gå

"Mot Stupet" i serien GABRIELS HUS er velskrevet, med et språk som flyter godt - og litt deilig for oss lesere og at Rettferdighet skjer fyllest. Som i forrige bok, lukkes noen tråder, samtidig som nye personer er på vei inn. Boken avslutter også med et menneske vi så vidt har stiftet bekjentskap med, og som man som leser skjønner er mer kjent for folkene i Lafjorden, enn man først trodde.

Mitt forslag er Amalie Skram sin debutroman fra 1885 Constance Ring. Det er en av hennes såkalte ekteskapsromaner, og er en kritikk av ekteskapet og kvinners rolle i samtiden. Den skapte furore i samtiden, og forlegger nektet å utgi den på grunn av omtaler av kjønnssykdommer. Det hele endte med at Skram selv bekostet utgivelsen. Boken har i følge Wikipedia en kompleksitet som gir rom for mange tolkninger, og vil derfor være fin å lese i lesesirkel.

Takk til dere to for tips om Einar Økland.
Jeg lånte Black og Decker som lydbok i går og har hørt noen noveller allerede.
En eller to likte jeg riktig godt.
Et par stykker forsto jeg ingenting av.
Kanskje jeg må foreslå denne til lesesirkelen en gang, så jeg får noen innspill fra andre lesere?

Jeg ser at alle fire romanene jeg har lest av Marit Eikemo har en gjennomsnittlig terningkastscore på 4 komma noenogseksti her på Bokelskere, og ganske mange har kasta terning på alle. Konklusjonen må da bli at det er gode bøker, femmere dersom man runder av. Jeg syns dette gjenspeiler bøkenes kvalitet på en god måte. Jeg leste "Gratis og uforpliktande verdivurdering" og "Alt inkludert" for et par år siden og likte begge. Nå har jeg nettopp lest "Team Tuva" og "Samtale ventar". Jeg likte begge disse også, sistnevnte best, for det var den som gjorde sterkest inntrykk, som berørte meg mest.

I anmeldelser jeg har lest har mange karakterisert dette som ei morsom bok, samtidig har de ikke unnlatt å nevne at den også har mørke sider. Jeg syns ikke boka er morsom. Underholdende og spennende, absolutt, men ikke morsom. Elisabeth Brenner har tydeligvis gått på en skikkelig smell et stykke forut for handlinga i boka, og gjør et forsøk på å komme seg på beina igjen, men er fremdeles ikke synkronisert, helt ute å kjøre, slik jeg ser det, og det blir ikke bedre. Hun har antageligvis vært utbrent, og etternavnet antyder kanskje at alt ennå ikke er helt på stell. Det virker som hun er på stødig (eller ustødig?) kurs mot sammenbruddet, og for min del er spenninga i boka knytta opp mot det. Hvordan kommer dette til å ende? Jeg er hele tida overbevist om at det ikke kommer til å ende godt. Og det gjør det muligens heller ikke? Men kanskje innebærer det som skjer på slutten allikevel et lite håp. God bok!

Debutromanen til årets vinner av Havmannprisen (2024) er en spesiell og særegen sak. Her følger vi Maximilliam, eller Milli som han selv foretrekker å bli kalt, gjennom en rekke mer eller mindre fæle opplevelser. Skrede er enormt leken språkmessig, og her finnes enderim "en masse" og vokabularet er godt over gjennomsnittet "fargerikt". En femteklassing som høres ut som en LSK-supporter i femtiåra bidrar til at man får en slags "distanse" til elendighetene Milli får erfare, men allikevel har boken nok emosjonell kraft til at denne distansen blir brutt ned utover i boken.
Neppe en bok for alle, men jeg syntes den var både morsom og rørende i all sin absurde og galgenhumoristiske prakt.

Grundig om et interessant og kanskje skremmende tema. Det fikk meg til å reflektere over hvem jeg er og hvem som er min dobbeltgjenger.

Boka er tankevekkande og interessant, og ho fløymer over av døme på korleis kjønnsrelatert datamangel gjer at kvinner ignorerast og blir usynlege når avgjerder skal tas og historia skrivast: helse (ulike symptom, ulik del av forskinga), infrastruktur (reisemønster ulike pga. handling, henting, køyring til og frå barnehagen, vald på haldeplassar), sanitærforhold (talet på toalett- kven har med borna, kven bruker lengre tid), omsorgsarbeid (born, sjuke, eldre).

Liknar dei andre bøkene til Fosse med dei karakteristiske gjentakingane, ord som gjenteke av ulike personar, ord som ikkje seiast.
Her er fokuset på det mellommenneskelege og det relasjonelle, med sjalusi og usikkerheit som to viktige tema. Interessant og undrande samtale!

Kjempegod bok synes eg. Sær, men vakker.

Veldig spennende, min favoritt var Putti 🙂

Jeg har lyst til å lese Uår av Knut Faldbakken. Jeg har ikke lest noen av hans bøker, men har flere stående i hylla. Litt reklame!

Tok seg godt opp mot slutten, og minnet mer om årets utgivelse Fallgard, som jeg likte veldig godt

Har det samme tanken. Mangler et bedre forslag enn Fuglane

Andrew Murray legger her kraften i Jesu blod fram på en bibelsk grundig måte og oppfordrer leseren til å søke, innse og ta imot det Jesu kraft i blodet har å tilby. Vi kan høre om blodet, men allikevel ikke klare helt å se hvilken sentral plasse den har i Guds Ord og hvilken sentral plass den bør ha i vårt liv som troende. Det er kraft i Jesu blod, og det budskapet må vi aldri la noen ta fra oss. Vi må la kraften i blodet bli den kraften som bringer liv og liv i overflod i vårt Kristne liv. Murray skriver på en engasjerende måte, og kan være til god hjelp til dem som trenger styrke i troslivet sitt, noe jeg tror alle kristne gjør. En god bok som tar for seg mange sider ved Jesu blod som det er viktig å være klar over.

Etter å ha sett «Makta» på NRK ble jeg nødt til å lese dette bok. Vel verdt tiden det tok!