Bokelskere.no

Lesbisk kjærlighet. Om det å være grøndlandsk. Og selvmord, masse selvmord.

Boka handler om livet på Grønland, om sårbar natur og sårbare mennesker. Det er i det hele en sårbarhet som for noen ser ut til å gå over i håpløshet. De økende temperaturen på koden får Grønlandsisen til å krympe. Innlandsisen truer med kollaps. Også blant menneskene merkes dette. Selvmordsraten her er svært høy, høyere enn i alle andre land.

Handlinga i boka er sett gjennom øyne til en ung kvinne. Hun er uten navn i boka. Hun er lesbisk og har nettopp funnet seg en kjæreste, Maliina. Men nå skal hovedpersonen reise ut av landet, til Danmark, til Århus. Her skal hun studere antropologi. Men livet i Danmark blir vanskelig. Grønlenderne med sitt avvikende utseende blir sett ned på. Også studiet oppfattes vanskelig for henne. Eksamen kommer, men hun leverer ikke. I brevene til kjæresten lyver hun og forteller at alt gikk bra.

Boka er delt inn i tre deler. Første del heter «De». Handlingen her avbrytes stadig av opplysninger om folk på Grønland som nylig har tatt sitt eget liv og hvilken metode hver av dem brukte. Andre delen er kalt «Hun». Her går vi inn i et konkret eksempel. Jeg-personen er tilbake på Grønland. Hun har reist fra Nuuk til kjærestens hjemsted. Her får hun møte kjærestens familie. En kusine av Maliina har nettopp tatt livet sitt. Hun klarte det ved tredje forsøk. Den dødes foreldre sitter der helt lamslåtte. Likevel vil ingen snakke om det. Men det vil Maliina. Hun oppsøker sykehus og andre institusjoner og vil ha svar på hvorfor jenta ikke fikk hjelp etter de to første forsøkene. Eneste svaret hun får, tyder på at hjelpeapparatet i landet ikke strekker til.

Samtidig begir hovedpersonen seg inn til stedet som kalles «Blomsterdalen», et naturskjønt området dekket av is og snø og omgitt av høye fjell. Her er det en kirkegård. På gravene står blomster, men det er blomster av plast.

Boka siste del heter «Jeg». Nå er det hovedpersonen selv som er drevet av dødslengt. Det ender med at hun stjeler en bil, setter opp en avsindig fart og slipper rattet......

Hadde Grønland vært et eget land, hadde det hatt verdens høyeste selvmordrate. Blomsterdalen er en vakker og stygg roman om selvmord blant unge grønlendere. Her møter vi hjertevarme karakterer. Her er humor. Og her er håpløshet. Verden skulle ligget åpen for hovedpersonen. I stedet lukker den seg.

Etter hvert som jeg leser fengsler handlingen mer og mer, og den siste tredjedelen av boken, slukte jeg i en jafs. Leseren får en slags forklaring på hvorfor hovedpersonen er navnløs, noe som gjør at jeg setter mer pris på skrivemåten.

Hun er oppvokst på Grønland, men forstår og snakker dansk godt. Nå er verden åpen for henne. Hun har kommet inn på universitetet i Århus; på antropologi-studiet. Hun vil gjerne forlate hjemmet, men ikke kjæresten, men de skal jo ses til jul.
I Århus klarer hun ikke å finne roen. Grønland ligger fire timer bak Danmark, og når kjæresten er våken, klarer hun ikke å sove. Forelesningene forstår hun ikke, og eksamen nærmer seg uten at forståelsen har økt. Sosialt sliter hun med å skjønne ord og uttrykk, i tillegg til sarkasme. De driver ikke med det hjemme. Der snakker de så rett fra levra som det går, og det fungerer dårlig i Danmark.

Nok en rå og brutal bok fra forfatteren, der bakteppet er den skyhøye selvmordsraten på Grønland. Også i denne boken starter hvert kapittel med et selvmord.

God, annerledes, og veldig leseverdig. Boka er nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og jeg håper at den vinner.