Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dette er Louise Glücks trettende diktsamling og den aller første hun har skrevet etter at hun fikk nobelprisen i litteratur i 2020 og det er ingenting som tyder på at forfatterskapet har tapt seg etter hun mottok prisen for dette var veldig bra.
Nydelige og vare dikt som handler om en kvinne som møter alderdommen og hennes vei inn i glemselen når hun blir dement. Tapet av en søster og det som har vært og som ikke lenger er...
Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, en nydelig samling som tok sin tid å komme gjennom selv om det er en forholdvis kort samling. Tilsynelatende enkeltstående dikt som står fint alene men som likevel hører sammen med andre dikt i samlingen for en mer helhet.

Les gjerne hele omtalen min her.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Thomas KihlmanDressmyshelfEllen E. MartolJBRoger MartinsenTherese HolmEgil StangelandJakob SæthreAud- HelenBård StørePiippokattaReidun Anette AugustinLailaHelena EGodemineritaolineHanne Kvernmo RyeMads Leonard HolviksomniferumStine SevilhaugAnne Berit GrønbechLars MæhlumJulie StensethAnnamarithcTonesen81Harald KTheaTove Obrestad WøienRufsetufsaKjetilJorund KorbiKjersti SLilith NagelIngunn SHeidi LSigrid Blytt TøsdalTuridmajaTanteMamieHilde Merete Gjessing