Bokelskere.no

Kjedelig, forutsigbar, uengasjerende og språklig ganske platt. Ift Zulu må dette være noe Férey har rasket sammen på få uker for å melke den forrige, helt forståelige suksessen. Ikke er den viktig, heller, svært lite her om det argentinske militærdiktaturet som ikke andre kilder har beskrevet bedre.

Ville du ha gjort alt for å finne en forsvunnet person som står deg nær?

Billedhoggeren Jana bor ikke langt unna Buenos Aires. Hun elsker det hun driver med selv om hverdagen kan være en hard kost, og hun blir urolig da hennes gode venn forsvinner. Hennes eneste venn. Hun hyrer privatetterforskeren Rubén Calderon som kjenner til samfunnets skyggesider og har sine egne originale og uvanlige "samarbeidspartnere" å finne ut av ting på. Sammen jobber de to med å finne ut hva som har skjedd med Janas nærmeste venn og tingene de får vite er lite hyggelige. Og de må finne skyggesidene i seg selv for å huke inn alle svar. En badass thriller på høyt plan med andre ord.

Men personlig slet jeg med å komme meg gjennom boka. Ikke på grunn av at den var bestialsk og meget voldelig, det har jeg ingen problem med og det skal mye til for å sjokkere meg, men jeg slet med å komme meg gjennom boka fordi den kjedet meg. Jeg opplevde den som traurig og da blir det et slit å lese. Nesten som å lese pensum, og jeg avbryter aldri bøker. Det har jeg ikke gjort siden jeg var yngre for en god del år siden. Så det ble på en måte mer tvangslesing enn fornøyelseslesing. Følte at krimboka var både tung og kjedelig. Den interesserte meg nesten ikke. Ville egentlig bare bli ferdig med den, men det tok en evighet å bli ferdig. I hvert fall føltes det som det. Lite givende å ta frem og fortsette å lese i en bok som ikke fenger, men jeg tvang meg til å fortsette.

Mapuche var en rå og brutal bok. Slike bøker liker jeg, men denne boka ble for tam og kjedelig for min del. Like tørt og forutsigbar bok som å vandre i en ørken og mens du vandrer, lurer du på om det noen gang tar slutt. Det var slik jeg opplevde boka. Den ble altfor treg, og det føltes ut som om hver side var klistret fast med superlim som jeg måte slite med å bryte opp sidene. Ingen god leseopplevelse, dessverre. Dette er kanskje en viktig thriller, men jeg klarte bare ikke å like den ...

Dette er vel en av de korteste anmeldelsene jeg har skrevet, men orker bare ikke å bruke mer tid på å gjenta hvor dårlig jeg likte boka. Jeg ville så gjerne like den for jeg liker bøker med brutalt innhold, men denne ble bare for kjedelig og for forutsigbart.Jeg prøvde i det minste å like den ...

Omtale på bokbloggen min

Noen av scenene i romanen er som å stikke nesen over tuten til salmiakkflaska - en kjenner behov for å trekke seg tilbake for å få igjen pusten.Jeg kan slutte meg til Pål Gerhard Olsen som avslutter sin anmeldelse (Aftenposten) med at romanen er:en gnistrende fortalt hevnsaga som strekke seg fra slummen i Buenos Aires til de snødekte Andesfjellene, og så langt unna uforpliktende kosekrim ved peisen som det er mulig å komme. " Link til et innlegg på bloggen min der jeg skriver om min leseopplevelse mv.