Bokelskere.no

Å være barn før i tiden var ingen dans på roser ...

Året er 1701 og handlingen i boka foregår i Bergen. Der møter vi ungjenta Lucie. Hun kommer fra fattige kår og mistet kontakten med faren. Hun husker så vidt at faren ble hentet av noen menn, men hun vet ikke hvorfor. Hun vokser så senere opp i noe som kalles for Tugt - og manufakturhuset, der hvor foredreløse barn får jobbe til de fyller 18 år og må deretter finne en annen jobb selv. En natt sniker Lucie og en venninne seg ut for å finne en gave til en god venn av Lucie. Lucie føler et slags ansvar for Tilly, ei av de svakeste jentene i huset. Hun føler en slags omsorg for den jenta og hun ser mye av seg selv i henne. Derfor er hun overbeskyttende når det gjelder Tilly og vil gjerne finne en gave til henne siden hun fyller år neste dag. Men det skulle ikke hun og den andre venninnen ha gjort. De kommer over noe de sent vil glemme.

Denne serien har jeg lenge vært nysgjerrig på - helt siden i fjor faktisk. Grunnen til at serien for min del ble litt utsatt var at jeg har en tendens til å lese mange serier på en gang og da kan det bli litt mye. Derfor måtte Nattmannens datter vente litt av den grunn, men bedre sent enn aldri!

Dette er den andre serien jeg prøver meg på fra Norske Serier. Den første var Fossefall av Jorunn Johansen. Mangler å lese de fem siste bøkene i den serien. Akkurat som Fossefall, ble jeg meget nysgjerrig på å lese Nattmannens datter etter å ha sett boktraileren. Da var jeg solgt! Og det er spennende å lese litt historie. Hvordan levevilkårene var før i tiden forhold til nå. Syns det er interessant og i Bergen har jeg aldri vært, så det er spennende å få en smak på den byen selv om det ikke er snakk om den moderne varianten av byen. Syns også at selve nattmannen er en fengslende karakter. Nattmannen har en veldig lav status og blir sett ned på av de andre. Grunnen er at de tar på seg uverdige jobber som også må gjøres; som å feie gater, tømme utedo og hjelpe bøddelen med henrettelser. Bøddelen blir faktisk mer respektert enn nattmannen.

Frostrosen ga meg ingen spesiell leseopplevelse, men likevel gir den mersmak til fortsettelsen. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Bergen, og selve persongalleriet.

Romanserier ble litt "ødelagt" for meg etter at jeg leste Raija av Bente Pedersen, som er den beste norske bokserien gjennom tidene. Jeg har gjort flere forsøk på å lese andre serier, men ingen har holdt mål. Jeg kom over Nattmannens datter på internett og selve historien fanget min interesse. Denne første boka er ihvertfall utrolig godt skrevet! Miljøet og omgivelsene er troverdig beskrevet, og dette gjelder også for personlighetene. Det er ett par hendelser som er så virkelighetsnært beskrevet at det grenser til det grusomme. Hvis du, som jeg, i utgangspunktet er skeptisk til såkalt "husmorporno" et denne en bra bok å begynne med. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på bok nummer to!