Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Sosial satire møter personlig traume.

I denne forholdsvis korte, men likevel komplekse romanen, møter vi igjen Patrick Melrose - omtrent ti år eldre enn i Bad News. Rammen for fortellingen er en storslagen feiring av Sonny Gravesends fødselsdag på et gods utenfor London. Innledningsvis - omtrent halvdelen av boka - introduseres vi for vertskapet og et hav av gjester fra det som måtte være igjen av overklasse i England. Eller som en av festdeltakerne sier: «De er de siste marxister; de siste som tror at klasse forklarer alt -- lenge etter at doktrinen er oppgitt i Moskva og Peking.» (s. 166). En av de vittigste gjestene viser seg å være den høyst virkelige prinsesse Margaret.

Først midtveis avbrytes viddet og satiren når Patrick innleder en alvorlig samtale med en venn om de overgrepene han ble utsatt fra farens side under oppveksten. Selv om traumene har vært et sentralt tema i de forrige bøkene, er det først nå som han har passert tredve at han tør fortelle om dem. Vennen Johnny Hall viser seg heldigvis å være den mest empatiske lytter Patrick kunne ønske seg - og bidrar på sitt vis til å gi grunnlag for tittelen på boka: Some Hope. Det er to bind til i denne velskrevne serien.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

MarteTine SundalsveinAud- HelenGodemineJarmo LarsenLailaSynnøve H HoelReadninggirl30Stig TAnn ChristinG LMarit HåverstadLeseaaseandreas h. o.RandiAEvaAvaLesevimsaGunn Kari  PlathePiippokattaDaffy EnglundReidun SvensliLene AndresenGrete AastorpAnne Berit GrønbechStåle LiåsenIngvild SHilde H HelsethlittymseBrit HonningsvågNorahAnniken RøilKirsten LundLeseberta_23Anniken BjørnesTheaNinaJulie StensethPer Åge Serigstad