Bokelskere.no

Leseren får servert handlingen med en gang; Vampyrene kommer! Verdens undergang er nær! Til tross for historiens forutsigbarhet er det en spennende fortelling med overraskelser.

Hogan og del Toro har oppdatert vampyrmyten med kjærlighet til utgangspunktet (som Stoker og Polidori). De har lånt flittig fra Lovecraft, Romeros zombier og har kreert noe nytt innen sjangeren.
Disse vampyrene er ekle liklignende monstre som ikke er redde for krusifikser eller hvitløk. De er ikke sexy forføreriske. Vampyrene er som pestinfiserte zombier. Herlig!

Okay, dette er flyplasslitteratur (fort lest og fort glemt), men jeg leste boka i ett og nøt historien. Fortellingen inneholder det obligatoriske kjedelige kjærlighetsdramaet men det er bagateller. Historien anbefales som underholdende spenning.

Vampyrer eksisterer vel ikke?

Noe er fryktelig galt da et fly lander på JFK flyplass. Det lander selvfølgelig fly der døgnet rundt, men det merkelige ved dette flyet er at det er dødsstille. Ingen får kontakt med kapteinen ombord og hele flyet er mørklagt. Noe må ha skjedd, men hva?

Med frykt for å røpe altfor mye er denne omtalen kort og presis.

I det siste har jeg vært veldig lei av vampyrer både i litteaturens verden og på film. Grunnen er Twilight og lignende. Den siste tiden har vampyrer blitt stemplet som fløtepuser som forelsker seg like ofte som jeg vi andre bytter sokker. Og vampyrer har også plutselig blitt kurert mot sol, lys og varme. Nå for tiden glitrer de i sola. Noe så latterlig. Personlig liker jeg gammeldagse vampyrer bedre. De som dør i sola, ikke forelsker seg i mennesker, og som er meget voldelige og farlige. Det er slike vampyrer er og skal være (i mine øyne).

Etter vampyrhysteriet verden rundt angående oppskrytte Twilight trengte jeg en pause fra alt som hadde med vampyrer å gjøre. Det var faktisk deilig også å ta seg en pause fra vampyrer og heller lese om noe annet istedet. Men da del Toro ga ut boka Trusselen med Chuck Hogan, måtte den sjekkes ut. Grunnen er at jeg først la merke til navnet del Toro da jeg så filmen Pan's Labyrinth, som er en av mine favoritter. Og da det viste seg at regissøren av den filmen også hadde skrevet bok, måtte den selvfølgelig sjekkes ut!

Her er det snakk om hevnlyste, blodige og farlige vampyrer, noe som varmer mitt hjerte og spenning så det holder. Å lese denne boka minte meg litt om den tiden da jeg var hekta på X-files (verdens beste tv-serie). Jeg følte litt av den samme stemningen fra boka som i den tv-serien og det gjorde meg ekstra tilfreds. Boka hadde en dyster atmosfære som jeg virkelig fikk sansen for!

Dette er den første boka i Vampyrenes arv og selvfølgelig skal jeg også få med meg neste bok i triologien! Og jeg fikk heldigvis sansen for vampyrer igjen også. Jippi!