Hvordan kan man ikke like en kverulerende katt som plutselig kan snakke fordi han spiste en masete papegøye? At katten ønsker å bli jødisk i tillegg til at han lyver så det renner av ham er opphav til en interessant begynnelse og gode/merkelige diskusjoner. Senere domineres historien i større grad av kattens eierinne(rabbinerens datter), og den er for så vidt underholdende nok, men jeg likte den første delen best.
