Bokelskere.no

David Sedaris er for lengst blitt en av de store favorittene mine, og har en velfortjent plass på toppen av bokhylla. Med et godt konstruert og vittig språk klarer han å beskrive de mest hverdagslige ting på nye måter, samtidig som han konstruerer historiene sine med en dyktighet som krever talent såvel som erfaring. Detaljer flettes inn som en selvsagthet, og det absurde og humoristiske i fullstendige hverdagslige situasjoner er ofte så godt og levende beskrevet at jeg kan gå fra humring til fullblåst latterkrampe uten forvarsel.
I tillegg til de situasjonene vi alle finner oss selv i fra tid til annen, enten det er å gi opp en dårlig vane, problemet med å finne samtaleemner, irritasjoner, moteproblemer, eller språkbarrierer, er Engulfed In Flames også full av mer absurde øyeblikk som jakten på et skjelett, håpløsheten av å fange fluer i Paris, og andre refleksjoner.

I Engulfed In Flames trekker Sedaris langt mindre inspirasjon fra familie- og barndomsminner, selv om det til tider stikker seg inn noen steder, enn i Dress Your Family in Corduroy and Denim og Me Talk Pretty One Day. Det skaper en merkbar forskjell i fokus, fra en fjernere fortid til nåtid. Det sagt, vil jeg ikke si kvaliteten forringes av dette, selv om jeg er sikker på at mange vil savne det underlige og utrolige familieportrettet fra tidligere bøker.

Selv om det går på smak og behag vil jeg påstå at dette er en bok man leser best over tid, ikke en man sluker over et døgn. For min del er den blitt brukt som avkobling i stressperioder, i likhet med andre av hans essay-samlinger, og som det fungerer den ypperlig. Med historier som har like mye sår menneskelighet i seg som absurd, og til tider mørk, humor er den et deilig alternativ å ha til ren skjønnlitteratur når målet er underholdning og avkobling.

Vaklende mellom en femmer og en sekser, svinger jeg opp, litt av vane, litt av personlig leseglede. For de mer kritiske ville det muligens svingt ned, men jeg håper flere griper muligheten til å lese mer av denne forfatteren når muligheten byr seg.

Skulle man være litt usikker på om det ville falle helt i smak kan man jo ganske enkelt bla i flere artikler og essays skrevet av Sedaris i The New Yorker.