Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dostojevskij var bare 25 år da han ga ut Dobbeltgjengeren i 1846, hans andre bok. Det er en kort roman, og her er det ikke altfor mange karakter og kallenavn å holde rede på. Allikevel ble jeg mentalt sliten av å lese den, både på grunn av det hektiske språket, men også fordi du befinner deg i en syk manns sinn.

Dette virkemiddelet var ikke blitt brukt før i litteraturen, og da er det kanskje ikke så rart om Dostojevskij leker seg og overdriver litt bruken av denne dobbeltgjengeren. Det ble i overkant og ødela en del av opplevelsen for meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Synnøve H HoelReadninggirl30Stig TAnn ChristinG LMarit HåverstadLeseaaseandreas h. o.RandiAEvaAvaLesevimsaGunn Kari  PlathePiippokattaDaffy EnglundReidun SvensliLene AndresenGrete AastorpAnne Berit GrønbechStåle LiåsenIngvild SHilde H HelsethlittymseBrit HonningsvågNorahAnniken RøilKirsten LundLailaLeseberta_23Anniken BjørnesTheaNinaJulie StensethPer Åge SerigstadHelena EBenedikteanniken sandvikHarald KKaramasov11Kserina