Bokelskere.no

Jeg forstår godt alle disse prisene. Mange kan skrive gode historier, men Petterson's språk er enestående. Det vipper nesten over i poesi. Det er en fryd å flyte med i språket. Ser en ikke magien, kan jeg imidlertid skjønne at man ikke liker boka. Dette er nok en bok man enten liker svært godt, eller ikke liker i det hele tatt.

Ja. Jeg.

Jeg synes vel ikke du valgte en spesielt elegant inngang, men må likevel si meg enig med deg. Forumet er om ikke kjedelig, så kjedeligere enn det kunne ha vært. For de som har vært aktive lenge, så har jeg skrevet varianter over dette innlegget mange ganger før. Tilgi meg ;) Jeg må si det igjen...

Jeg tror forumet hadde blir mindre kjedelig om mangfoldet hadde vært større. En gang skrev jeg at det eksisterte et omvendt snobberi på bokelskere. Det var 2 år siden. Da var det temperatur i diskusjonene. Nå har forumet blitt et tilnærmet homogent koseforum der konsensus er en felles tone og form, som ikke er uttalt selvfølgelig, men likevel ikke til å misforstå. Det omvendte snobberiet vant. Hva mener jeg så med det?

Jo de overmodige litteraturstudentene har ikke lenger et forum der de kan prøve ut sine umodne teorier og forsøk på analyser. Vi helt vanlig dødelig har ikke et forum der vi kan forsøke å strekke oss litt nærmere det vi selv ikke helt forstår og innimellom dumpe utpå med sterke påstander uten tilstrekkelig belegg.

Bokelskere er ikke et lekent forum for diskusjoner for eksempel om den norske litteraturkritikken, slik Dagbladet var i agurktida for unge forfattere fulle av seg selv en gang på 1990- tallet: Her er artiklene jeg sikter til For de som orker å titte på mitt eksempel, valgte jeg det som en illustrasjon på at også forfatterne trenger kritiske lesere som røsker litt i de av og til. Som våger utbrodere sitt syn.

Ingenting er uten unntak selvfølgelig, men et raskt søk i gamle tråder vil vise at det ble gjort oftere før og dessuten kan det ligge mye potensial i det som ikke er skrevet:) Ingenting er sort/ hvitt, Avas tråd om artikler om litteratur, bragte for eksempel verden litt inn på bokelskere igjen.

Hvorfor sier jeg at mangfoldet er for lite? Fordi jeg mener det over tid har utviklet seg en konsensus om at det ikke er hyggelig å ha en kritisk/ analytisk tilnærming, en skal skrive så alle forstår, en skal tenke på andres alle tenkelige følelser og en skal for all del ikke "tro en er noe". Derfor er det regnet som god skikk og for eksempel ta forbehold om at en "ikke tørr å begi seg utpå en grundigere analyse" eller at "dette er ikke ment som en grundig bokanmeldelse, det får anmelderne ta seg av." Og "Wannabe anmelderi" har jeg sett blitt nevnt som noe vi ikke vil ha. Summen av meningsytringer har gjort at det ikke er det enkle som har blitt jaget i fra bokelskere, men det kompliserte. Bare å skrive en setning som denne siste er problematisk fordi den tillegger noe en verdi, og påstander om bra/ dårlig, kvalitet eller ikke kvalitet, høyt eller lavt, ja det skytes enkelt ned med "smaken er som baken....".

Knausgård sier det godt i en sammenligning i mellom Norge og Sverige i lørdagens Klassekampen:

"....en iøynefallende forskjell i mellom Sverige og Norge er at det folkelige er veldig viktig i Norge, at det ikke skal være forskjell på folk, slik at det elitistiske underspilles fullstendig. I Sverige er det omvendt, der underspilles det folkelige, og det elitistiske dyrkes."

Jeg er tilhenger av den norske folkeligheten, men vi må passe oss så vi ikke kaster ungen ut med badevannet. Det er jo nettopp kombinasjonen av egalitære forhold og idealet om at kunnskap skal nå alle, grundtvigianismen (folkeopplysning) om du vil, som har gitt oss en nasjon der mange kan delta i demokratiet. Denne store fordelen vil forvitre dersom alt som er litt høyere enn gjennomsnittets nesetipp skal forvises til egne diskusjonskamre, som i overklassens gamle røkesalonger eller i dagens Morgenbladet. I et slikt samfunn øker igjen forskjellene i mellom folk uten at folk flest merker det, antagelig fordi vi ikke har kunnskapen som skal til for å avdekke hvorfor det skjer.

Bokelskere må derfor etter min mening dyrke kunnskapsidealet framfor Jante og la alle krefter slippe til. Vi har jo blitt tildelt en helt fantastisk demokratisk og gratis diskusjonsflate, og burde sørge for at den tilhørte et mangfold av tilnærminger. Til slutt: misforstå meg rett! Jeg har stor glede av bokelskere og mener veldig mye av det som postes er både klokt og viktig. Jeg synes bare det ville blitt ennå morsommere om mangfoldet i måten folk ytrer seg på var større. At alle, både gamle og nye aktive, kan våge å slippe seg løs.

Fine noveller som jeg koste meg med. Mange med humor, noen med grøss, noen ekle, noen veldig spennende... Vinnerne var også veldig gode..:)

Hei kjære bokelskervenner. Jeg beklager mitt lange fravær. Jeg har vært opptatt med ny jobb og har rett og slett ikke hatt tid til å delta i diskusjonene her inne.

Nå vil jeg slå et slag for min datter, Mathilde Fongen, som også er en aktiv bokelsker (purplecoffeebean). Jeg håper at dere på denne måten vil få øynene opp for en ung og fersk lyriker som i tillegg til å produsere fine tekster har satt musikk til mange av sine dikt.

Tekstene hennes kan leses her: http://poeticnonesense.wordpress.com

Og musikken kan høres her: http://mathildefongen.bandcamp.com

Hvis dere liker dette, så gå gjerne inn på Facebook og lik siden hennes: http://facebook.com/mathildefongen

Så håper jeg at dere tilgir en stolt far at han markedsfører sin kjære datter på denne måten.

Hva betyr "godt forankret i det språklige"?

Ikkje den beste boka av Ullmann, men ei god bok, om eit alltid aktuelt tema. Og spørsmålet eg sit att med til slutt er: kvifor fekk Johan sprøyta? Fordi Mai av kjærleik til Johan lot han få ynsket sitt oppfylt, - eller gjorde Mai det ho gjorde fordi ho sjølv ikkje klarte å sjå lidingane hans; at det var hennar eigne kjensler som var avgjerande; kjærleik eller svik...

For de fleste av oss her på forumet er det vel innholdet i bøkene som er det viktigste.
Men noen ganger er det også deilig å holde en bok i hånda, kjenne den og se på den.
Rare titler og merkelig innhold kan det også være artig å ha.
Hva med gamle bøker?
Mange bøker som jeg legger til min boksamling finnes ikke i systemet fra før, så jeg må legge de inn - og da er det spørsmål om utgivelsesår.
La inn en gammel bok for noen dager siden. Det nye testamentet og salmenes bok på nederlandsk. Boka så ganske gammel ut, men jeg stusset da jeg fant utgivelsesåret: 1658!
Er det noen som har eldre bøker?
Hvordan boka har havnet hos meg, vet jeg ikke. Har arvet noen bøker av besteforeldre og gammel tante, sjøfolk i familien, så den er nok kommet til meg på den måten.

Fødsel, død, hva skjer når vi dør? Er jo essensielle spørsmål som blir stilt i denne boka. Er vi bevisst vår egen fødsel, - og død? Finnes det noe mellom liv og død? En slags overgang?

Hva er det viktige i livet, finnes det en Gud, hva skjer med oss etter at vi dør? Joda, Fosse klarer å få utrolig mye ut av så "lite". Det er ei tynn bok, med få ord "egentlig". Han skriver på en veldig spesiell måte; nærmest uten punktum, og han repeterer setningene; omatt og omatt; en egenartet bruk av ulike virkemidler.

Personlig skulle jeg ønske at han brukte punktum! Denne boka må nærmest leses i ett, uten de store pausene. "Startvanskene" gjør at bokas første del ikke glir like lett som andre del, for man kommer jo "inn i" rytmen etterhvert. Dette er ikke en bok en "skumleser" og farer over med øynene, - her må hvert eneste ord leses hver for seg. Først da får man "tak" på setningene, rytmen, - og innholdet.

Eg trur nok du då får ei anna oppleving av boka ja. For då les jo opplesaren slik at pausane kjem der dei skal. Når ein les sjølv så oppdagar ein at "oi, her skulle det nok vore ein pause ja", - og så må ein lese setninga på ny for å få rett meining. Så papirbok og lydbok kan i mange tilfelle gi to heilt ulike opplevingar!

Poenget er å finne den metoden som passer best for en selv.
Jeg er ikke like systematisk som deg, gretemor. Men jeg må medgi at dette nettstedet har gjort noe med lesevanene mine. Noe skyldes de felleslesningene jeg deltar i, og som gir meg så mye. I år er jeg, inspirert av Karin, Kjell m.fl. hektet på gamle russiske forfattere. Jo, jeg leser litt mer planmessig nå enn jeg gjorde før - ikke mer enn at jeg plutselig kan gripe til noe helt tilfeldig.

Det bokelskere kanskje aller mest har fått øynene mine opp for, er hva jeg faktisk har i bokhyllene. Hva jeg selv har samlet, og hva min kjære har brakt i hus.

Norske essayister. Det er lenge siden jeg leste essay, sist var vel Bjørneboe for mange år siden. Men personen som spurte meg er ikke norsk, og var nysgjerrig på hvorfor det ikke fantes nyere norske. Collett og Holberg regner jeg med er bra, men kanskje ikke så moderne, akkurat?

Filmen versus boken? Jeg syntes filmen var et kunstverk, og at romanen fikk en god framstilling. Det er ikke alltid jeg syns det om filmer. Denne boken er jo en klassiker, en lang og omfattende fortelling, som det må være utrolig vanskelig å gjøre om til film. Måten filmen vekslet mellom teater og film, var unik og imponerende. Vakkert gjort!

Krimfestivalen ble arrangert for første gang i fjor, og ble en kjempesuksess med flere tusen besøkende i løpet av festivalens tre dager. Årets festival er bare halvannen uke unna, arrangeres 7-9 mars i Oslo, dvs i området Cappelen Damm/Centralteateret.

Lista over forfattere er nesten for god til å være sann. Den teller 50 navn, og inneholder praktisk talt alle aktuelle norske navn, samt en del utenlandske, med Val McDermid øverst på plakaten. Forfatterne stiller på flere arrangementer hver, så det skal være mulig å fa med mange av sine favoritter.

Min erfaring fra festivalen i fjor tilsier at dette må være interessant for alle litteraturinteresserte, ikke bare krimelskerne. Å kunne vasse i likesinnede fra arrangement til arrangement er en god følelse. Det må også være en fin anledning til å arrangere treff med kjenninger fra dette forumet.

Jeg legger ved en link til arrangementet, så kan dere selv gå inn og se hvilket glimrende tilbud dette er (og alt er gratis), og plukke favorittarrangementer. Programmet er bygget opp av bolker på en halvtime til en time, så det er mulig å rekke over mye forskjellig. Program krimfestivalen

Jeg vet det er mange som ikke har hørt om forumet, men det kommer til flere og flere medlemmer etterhvert. Av markedsføring så har A. Nesset vært tilstede på ulike arrangementer og også blitt intervjuet ved ulike anledninger. Men forumet er noe han driver på med på "hobbybasis" så noen storstilt markedsføring kan en vel ikke si det har vært. Så "munn-til-munn-metoden" er vel den beste form for markedsføring for en side som dette tenker jeg :-).

For en avslutning. Har for så vidt kost meg med hele boka, selv om den gjør vondt, vonde tanker og mørk fortid blandet med barns uskyld, men altså, avslutningen, den hogg tak i meg, og holder fortsatt fast. Fantastisk.

Jeg har lagt merke til at bøker som omtales under "Bokomtaler" veldig ofte er kortfattede, kun ett par linjer, og ikke egentlig en fullverdig bokomtale. Flere av disse innleggene kunne med fordel ha blitt postet under "diskusjoner". Mens andre er omfattende og beskriver innhold og litterær kvalitet på en utmerket måte. Må innrømme at jeg er litt usikker på hvordan dette er tenkt, og kanskje burde det ha vært skissert en mal for hva som menes med en bokomtale.

Litt dumt at bokomtaler og diskusjoner er adskilt. Jeg avsluttet bokomtalen med at jeg gledet meg til en diskusjon om boken, men da kommer jo svarene til min bokomtale der og ikke her i diskusjonstråden. Bør det både skrives en omtale og et innlegg til diskusjonstråden om samme bok? Jeg bare lurer.....

Enig i dine refleksjoner her. Det var ikke så lett å "bli kjent" med Aslak, men det er hevet over tvil at han virkelig elsket sin datter. Jeg ble mer nysgjerrig på om moren Hanne er så "smågal" som forfatteren beskriver henne. Hun er jo en "kunstnersjel" og blir fjern og distansert når hun er i skrivemodus, og sikkert oppfarende og til tider svært eksaltert. Men var hun mindre glad i Emma enn faren? Jeg synes det mest interessante med boken er det psykologiske aspektet og de spørsmål den reiser.

Jeg har alltid satt pris på hans dikt, og nå ble jeg såpass inspirert av din utmerkede omtale at diktsamlingen er bestilt på antikvariat :)
Og jeg er enig med Hilde i at bildet ditt var veldig flott!