Vi tror ikke på spøkelser. Vi er fra Oslo.
Og overalt: kvinner og menn lukket inne i sine egne verdener av sære spesialiteter og fagområder, mennesker hvis identitet er å være verdens ledende ekspert på de mest obskure emner - sumeriske kileskrifttavler, Pentatevkens egentlige forfattere, tolkning av gammel-babylonske myter og egyptiske dødsriters påvirkning av førkristne dogmer. Rundt om i denne eter av kunnskap vandrer jeg som en forvirret liten skolegutt som ikke riktig vet hvor han skal gjøre av seg. Jeg er ikke ekspert på noe som helst. Og mistrøstig begynner jeg å undre meg over vår grenseløse higen etter kunnskap om det forgangne. Jeg er med ett arkeologen som spør hvorfor vi trenger å vite så mye om fortiden, når det er så mye vi ikke vet om verden av i dag.
"Hva slags bibliotek er dette?" spør jeg.
"Mest faglitteratur. Historie. Teologi. Filosofi. Arkeologi. Kulturhistorie. Matematikk. Fysikk. Kjemi. Astronomi. Sosiologi. Geografi. Antropologi. Arkitektur. Biografier. Og så videre ..."
"Ah," sier jeg, "tilværelsens trivialiteter."
Det ødela nok litt for meg at eg hadde lest DaVincikoden før, og hadde lest om kontroversen mellom dei... Men eg syns egentlig at denne boka var betre enn DVK, konspirasjonsteoriane var meir truverdige, og dei menneskelige relasjonane ektare. DVK var mykje meir kommersielt retta, og det likar vi ikkje...
I denne kriminalromanen, som er anlagt som en parodi på André Bjerke alias Bernhard Borges kriminalromaner, møter vi ni venner som skal til fjells i påsken for å leke mordleken. Den som finner ut hvem morderen er, vinner 5 mill. kroner.
Verten Sverre Hartkorn har bl.a. invitert med seg en psykoanalytiker, som på mange måter har regien under påsketuren, og kommenterer og analyserer det som skjer underveis. De skal bo på Blåkamhytta, hvor det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen. Hytta befinner seg selvsagt utenfor mobildekning, slik at det ikke er mulig å ta kontakt med omverdenen.
Allerede ved ankomst viser det seg at noen har ligget i en av sengene, og dermed er rammen lagt for en riktig uhyggelig påske. Den ene etter den andre dør, og spørsmålet er selvsagt hvem som er morderen.
Jeg har tidligere lest absolutt samtlige av Bernhard Borges/André Bjerkes kriminalromaner, og synes denne parodien var mesterlig og meget fornøyelig! Lydbokutgaven er lagt opp som et hørespill, og var - humoren til tross - veldig skummel! ;-) Ekstra morsomt var det å få flashback fra "gamle dagers" radiohørespill, da hele familien satt samlet ved radioen for å høre siste episode av en hørespillserie!