Bokelskere.no

Noe av det sørgeligste jeg har lest må være "Padden" av Victor Hugo (oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson). Novellen forteller om en padde som satt og nøt solnedgangen.

"Det må vel gå an for det som er så stygt, å se på det som er vakkert?"

Denne padden blir til slutt mishandlet av noen gutter - den var jo så stygg.

"Guttenes øyne strålte av lek og sunnhet. Hver av den hadde en mor og gode kamerater. De kunne puste med friske lunger. De var elsket. De var frie og glade. Hadde de ikke mer å gjøre enn å være grusomme? Grusomme mot dem som var ulykkelige?"