Bokelskere.no

Eg er så lettlurt at det er ei skam ...

Her driv ein og kjempar febrilsk for å halde "ulest"-stabelen i bokhylla nede på eit overkomeleg nivå, og likevel har eg i løpet av siste drøye veka greidd å drage på meg følgende:

• på ei lengre jobbreise førre veke greidde eg, urutinert nok, å ta med meg for lite lesestoff på turen. Dermed blei det innkjøp av The Tosa diary av Ki no Tsurayuki og Vareopptelling av Erled Loe, begge forholdsvis snarleste heldigvis.

• tosk som eg er så sveipa eg også innom kassert-kassa til det lokale biblioteket og plukka med meg Skyskrapersommer av Tove Nilsen og Blind Gudinne av Anne Holt, til kr 5,- pr stk.

• så har eg sikla etter nokre bøker i velkomstpresang-potten til Den norske Bokklubben ei stund, og ukritisk nok så teikna eg medlemsskap for å få tildsendt Drømmeløs av Jørgen Brekke, Drep ikke en sangfugl av Harper Lee og Sommerboken av Tove Jansson i bytte mot portokostnadar (149,-) og minimum eit år med hasardiøs hukommelses-kamp med avbestillingsfristar.

• som om dette ikkje var nok, var eg også så lettsindig at eg bestilte Han er her igjen av Timur Vermes til fullpris hjå den lokale bokhandelen, makan til sløseri. Og så fullpris, då, denne bør virkelig vere god.

• og toppen av kransekaka: på veg til kassa på Coop i går så var det pinadø medlemstilbod på Inferno av Dan Brown, berre 249,- liksom, eg slukte både agn, søkke og snøre utan å reflektere over at eg no uansett ikkje får tid til å lese denne før den likevel kjem på mammutsalg til 129,- om nokre månadar.

Ja ja, slik er det å vere lettlurt. Heldigvis. For eg gleder meg vilt til å lese alle saman.

Takk for svar :) Synes filmen og historien er utrolig flott, men siden filmen er over tre timer lang, har jeg alltid vært litt redd for at boka skal føles for lang på et vis. Men jeg bør vel gi den en sjanse snart.

Denne betagende boken er omtalt og diskutert under bokomtaler.

Jeg starter denne tråden for å gjøre oppmerksom på at Bjørg har tatt opp diskusjonen om Balladen om den bedrøvelige kafé med et interessant og aktuelt innlegg. Synes det er synd at bokomtaler og diskusjonene omkring dem fortsatt er så "bortgjemt".

Ingen som har lest denne boka som har lyst til å si noe om den? Har lenge tenkt på å lese den, og lurer fælt på hvordan den er i forhold til den herlige filmversjonen med James Dean, Liz Taylor og Rock Hudson.

Da får jeg se om jeg kan friste deg med David Wroblewskis Historien om Edgar Sawtelle.
Svært bra skrevet, mye vakkert i denne ;) Lest den ganske nylig, den sitter knivskarpt! Har allerede lyst til å lese den igjen...

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle kjenne meg diskriminert.

Jeg mener... hvit, voksen mann i den vestlige verden. Hvem i allverden skulle kunne finne på å diskriminere MEG?

Men jeg blir diskriminert.
Ikke sånn "kjønnskvoteringsdiskriminering" som jeg kunne sagt mye om, men som jeg tross alt nesten forstår.
Nei, jeg blir aldersdiskriminert!

Jeg sitter her ved PC'en min. En voksen mann midt i 40-årene, og blir alders-diskriminert.
DEN så jeg ikke komme!

Jeg har innført en liten månedlig rutine. Jeg sjekker nettet etter skrivekonkurranser. Genre er ikke så farlig, jeg tar enhver utfordring.
Og det ER skrivekonkurranser der ute.

Greit, jeg skal ikke være helt urimelig.
"Barneskoleelever fra 2 til 5 klasse inviteres til..." er greit nok. Jeg skal ikke konkurrere der.
"Ungdomsskoleelever inviteres til... " er også greit.
"Sosialantroplolgistudenter med besteforeldre som flyttet fra sjøen og til innlandet i oktober 1930" er såpass spesielt at jeg ikke bryr meg.

Men "Nye stemmer under 25 år", "Nye unge forfattere under 30 år", ja til og med "Vi leter etter den nye norske unge stemmen under 40 år"
Jeg er 5 åf for gammel til den siste, og regnet meg som ferdig med å være "ung" da jeg passerte 30... Men jeg har aldri regnet meg som for GAMMEL. Før nå.

Jeg kan skjønne "de som studerer ved Universitetet i Oslo", jeg kan til og med skjønne det om de avgrenser konkurransen til ett enkelt fakultet.
Jeg ville vurdert å godta "de som bor i Bergen...", men den blir litt vanskelig siden det da er vanskelig å skille mellom østlendinger som bor i Bergen og bergensere som bor andre steder i landet.

Men altså ALDER... Alder, i en alder hvor alder ikke betyr noe lenger...
DET hadde jeg ikke ventet.
Og som førstegangsdiskriminert vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

hmmm.....dette funka jo ikke. Tror du må lage tråden på nytt, og be pent om at alle holder seg til ett innlegg. Jeg har vært innom her flere ganger, men finner liksom ingen som ikke har fått noen bokanbefaling....vanskelig å se hvem som er sistemann på ballen.

Kan en historie være mer gal, sår, morsom, trist, svart, fantastisk, sær, sjokkere, og aldri slutte å overraske? Når du tror det ikke er mer å hente, har det bare så vidt begynt.

Det er ikke mange bøker jeg har lest flere ganger, men "Den tvilsomme tvilling" av Mark Twain er en av dem. Likeså Trygve Gulbrandsen sine "Og bakom synger skogene".

Etter som årene har gått har jeg opplevd å lese ei bok to ganger, uten at jeg var klar over det før jeg var halvveis, og da husket jeg ikke slutten så jeg leste like godt videre... Har sikkert noe med alderen å gjøre, ha...

Dette minner meg om utklippet jeg fikk fra ei venninne for en tid siden: Fordelen med dårlig hukommelse er at man kan glede seg over de samme tingene flere ganger"

Helt på slump ender Bill Masen på sykehuset rett før katastrofen inntreffer. Han ble truffet av den giftige pisken til en triffid (store, kjøttetende planter som kan gå – og som er en strålende kilde til matolje), og legene klarte med nød og neppe å redde synet hans. Bitter må han ligge der i senga mens de seende rundt ham forteller han om hvor uendelig vakkert meteorregnet er. Han sovner og våkner til en verden der majoriteten har blitt blind. Som om ikke denne blindheten var et stort nok problem i seg selv, ser triffidene ut til å ta seg godt til rette i en situasjon der menneskene ikke lenger har overtaket.

Hva kan han gjøre? Skal han samle sammen de blinde og hjelpe dem? Kan han i det hele tatt hjelpe dem over tid, eller blir det bare en utsettelse av det uungåelige? Skal han gi blaffen og forsøke å overleve helt på egen hånd? Eller skal han slå seg sammen med andre som av en eller annen grunn har synet i behold? Uansett hva han velger, ser det ut til at det moralske kompasset hans får seg en støyt. Heldigvis treffer han en annen kvinne som fortsatt kan se, og kampen for å overleve i denne radikalt forandrede (og livsfarlige) verdenen er i gang.

Jeg kjente historien fra før gjennom miniserien av BBC. Det har naturligvis blitt gjort noen endringer fra bok til film, som for eksempel hva det er triffidene brukes til. I miniserien brukes plantene for å erstatte oljen vi holder på med å bruke opp i disse dager, men boka er de en kilde til matolje. Fortellingen dukket opp midt i en periode der frykten for to ting preget den vestlige verden: det ene var at overbefolkningen vil føre til at vi ikke har nok mat, derav matoljen fra plantene. Det andre var den overhengende frykten for hva Sovjetunionen egentlig holdt på med i laboratoriene sine under den kalde krigen, da gjerne med fokus på biologiske modifikasjoner av planter (atomvåpen var også selvsagt sentralt).

I Wyndhams science fiction-fortelling har marerittet blitt virkelig: ved en ren, skjær tilfeldighet (eller?) blir nesten hele menneskeheten blinde. Triffidene hadde i noen tiår spredd seg verden over etter at noen frø ble fraktet i et fly som kræsjet, og det viser seg at selv om de er nokså skumle, og selv om man må være på vakt, er de greie nok å håndtere. Så lenge man kan se. Man er helt avhengig av å kunne se for å kunne beskytte seg mot giftpisken, og plantene ser ut til å lære seg dette ved å gå etter øynene på folk. Så når dette fantastiske, helt naturlige (eller?) lysshowet sender menneskeheten ut i et evig mørke, er marerittet et faktum.

Boka er i bunn og grunn en svært rolig og nøktern skildring. Hovedpersonen forteller sin historie fra han våknet opp og frem til flere år senere. I løpet av disse drøye 230 sidene skvises det inn flere år, og det sier seg selv at det ikke er rom for noe særlig ekstra. Men det betyr ikke at fortellingen er mager eller mangler noe. Joda, forfatteren kunne helt sikkert ha doblet antall sider og vel så det, men det trengs ikke, og det er det som er poenget. Fortellingen flyter jevnt fremover, både med jeg-ets egne observasjoner på situasjonen de er i, og beskrivelser av omgivelser og andre mennesker.

Wyndham skriver godt. Vil vel ikke si at dette var en pageturner uten like, men den er absolutt verdt å lese. Kvaliteten ligger ikke i forfatterens evne til å hale og dra i leseren, men i det tause og jevne. Det er det ikke alle forfattere innen sjangeren som får til. Skjønner hvorfor den har oppnådd klassikerstatus. Forfatteren har klart å skrive ei bok som representerer tiden den oppstod i godt, men som allikevel holder seg aktuell over tid. Det er ikke vanskelig å forestille seg maktesløsheten og frykten som må prege menneskene i denne krisen: ikke bare har du blitt helt blind, men ingen kan hjelpe deg, og rundt hvert hjørne (eventuelt rett foran deg) lusker planter som spiser mennesker (a la Venusfluefangeren, bare større og skumlere).

Både boka og miniserien (og eventuelt øvrige filmatiseringer som jeg ikke har sett) har et overordnet tema i hvordan vi mennesker behandler planeten vår. Det var aktuelt på 50-tallet, og enda mer aktuelt i dag. Apokalypser er interessante først og fremst fordi de er en studie av menneskesinnet; fordi det er en helt unik mulighet til å undersøke hvor godt det moralske kompasset vårt holder mål under press og hvordan situasjonen håndteres på vidt forskjellige måter av forskjellige mennesker. Jeg vil ikke gå så langt i å si at Wyndham har skrevet en revolusjonerende bok når det gjelder akkurat dette, men at han gjør en strålende jobb, er det ingen tvil om. Anbefales.

Denne omtalen ble først publisert på bloggen min.

Jeg er på facebook og jeg er registrert på siden til bokelskere. I starten var jeg innom der av og til i, men nå blir det lenge mellom hver gang.
Følte at det sjelden ble diskusjoner på den siden. Oftest var det kommentarer om hvilken bok den enkelte leser eller har lest.
Registrerer at administrator av siden har blitt veldig aktiv ved å poste bilder, opplysninger, kommentarer etc. Dette fører til en del innlegg fra følgerene, men det blir ikke noe diskusjon av det.
Det er hit jeg kommer når jeg logger meg nettet :)

Det dukker opp ting av og til som varsler - ting vi ofte har hatt oppe her for leeenge siden... Noen ganger liker jeg rett og slett ikke innlegget som dukker opp. Da setter jeg mer pris på varslene fra Cappelens Forslag. Nei, du går ikke glipp av mye, denne siden er langt bedre!! Bl.a. oversiktlighet, som nevnt allerede.

Bra forslag.
Greit å bygge opp under rivaliseringen med svenskene med et norskklingende navn som ikke finnes i den norske telefonkatalogen og samtidig er et sted i Sverige.

Selv mener jeg selvfølgelig at "Dumling" gjør mye av den samme jobben, uten å erte svenskene.

Når man kan snakke sammen om personer i bøker som om de var levende (er de ikke det?)

En gang i datatiden ble bokhyllene kastet ut av «motehusene». Men en bolig uten bøker er intet hjem, sier vi som alltid vil bo med bøker.

Disse tankene er det nok flere bokelskere som kjenner seg igjen i.

Har fått post her hos dette mennesket, som skriver at h*n ønsker å komme i kontakt med meg og ber meg sende en mail. Er det noe system her på bokelskere for å rapportere slike??

Morsom, lettlest, til dels velskrevet. Man humrer seg igjennom - noen ganger kaller den også på gapsskratten.
Ganske imponerende av forfatteren å fenge leseren igjennom forviklinger, misforståelser, usansynlige hendelser, løgn og fanteri - både i nåtid og fortid gjennom en hel bok - og det med en viss logikk. Lesverdig og uforpliktende.

Det får bli for de som har veldig hastverk å kjøpe så dyr bok da :-)
For meg haster det overhodet ikke. Har sluttet å lese Nesbø (hvertfall inntil videre). Da jeg hadde lest de første bøkene av serien, for en del år siden, så synes jeg det begynte å gå i samme sporene. Jeg gikk lei. Så får andre glede seg :-)

Trond Peter Stamsø Munch. Stakkar, jeg håper ikke han får sammenbrudd av kritikken...

3 kroner i rabatt er ikke akkurat et røverkjøp nei, men innlegget mitt var mer sarkasme enn reklame. :)