For mye liv, for lite bøker, men hovedinnvendingen var mot Nelsons prosjekt og holdningene til hva hun kunne skrive. Damen har som jobb å lese bøker og allikevel virker 50 bøker på et år som en utfordring? Søkt. Og Nelson "skryter" av at hun har lært seg at man ikke må lese ferdig en bok man ikke trives med som om det er noe man liksom må lære for å bli voksen, men så sier hun at de bøkene hun ikke leser ferdig kan hun ikke uttale seg om? Hva? Du leser 200 sider av en 400-siders bok og har enda ikke blitt interessert nok til å lese den ferdig, og så har du ikke lov til å uttale deg? Bokas jobb er å fange interessen din, og den har tydeligvis ikke gjort jobben. Det må du da i det minste ha lov til å si? Var språket så elendig at du ga opp? Mener du at en fantastisk slutt ville veie opp for det dersom du jobbet deg gjennom og derfor kan du ikke si noe om det? Puh-leeeze.

Dette var til syvende og sist en bok jeg koste meg med. Jeg fikk virkelig mange gode boktips siden hun skriver nøye og ærlig om de bøkene hun leser, og tenker tilbake på bøker hun har lest før som virkelig gjorde noe med henne. Hun er virkelig “a book-person” som hun også kaller seg selv. Og det var både spennende og interessant å lese hvordan en annen “book-person” har det, og ikke minst og se på likheter og ulikheter.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger