Omtale fra forlaget
Imperiet er en grensesprengende kraft.
I novellesamlingen Rønneimperiet skriver Hanna Dahl om hvordan språket på et eller annet tidspunkt begynte å forvrenge virkeligheten og menneskene i den. Om å forsøke å disiplinere humøret sitt, men ikke vite hvordan et disiplinert humør ter seg. Om å ville til bunns i tristheten, eller i hvert fall litt dypere ned i materien. Om å frykte røntgenblikket som gjennomstråler alt du ser. Om å bli så godt som overmannet av lengsel og utkjempe en middels skuffende kamp mot døgnet. Om å bli henvist til en tro. Og om legionærene som vil gjenoppvekke imperiementaliteten.- mens en kolonne av saktegående atomisbrytere dundrer gjennom isen. For imperiet er en grensesprengende kraft.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788205494398
EAN 9788205494398
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 150
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ny stor forfattar er født! Les og nyt! 6 novellar med handling frå Kosovo, Russland og Norge med vidt ulike tema. Serleg novella som heiter Korsdrager er god. Godt språk og tankevekkande
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPå et eller annet tidspunkt begynte språket å forvrenge virkeligheten og menneskene i den. Språket forvandlet naboer til fiender, vennskap til alianser, hjemmet vårt ble nasjonens hjerte som stod i fare for å bli revet i filler. Ingen skal fortelle meg at kriger ikke drives fram av språk.
Må man virkelig ha noe å si for å gå i terapi? Hva om ordmangel er det som må behandles, om sinnet ikke er tilgjengelig for språket?
Jeg raste fordi det gikk opp for meg at jeg hadde valgt feil strategi som barn. Mitt fordekte bidrag hadde vært fåfengt. Disiplin hadde vært min måte å prøve å gjøre dagen hennes lysere på. Jeg ryddet leker, strøk tøy, redde senger, jeg smøg meg fra rom til rom, fjernet rot og uorden, meglet i søskenkrangler, avledet raseriutbrudd, jeg ville komme henne i forkjøpet slik at hun ikke ble motløs. Men så ble det helt feil, det var jeg som ble motløs.
Når jeg spiller av filmen fra den bestemte morgenen før hun døde, stanser jeg hver gang idet jeg går fra barnehagen. Jeg stanser idet jeg ringte moren min og sa at jeg var forsinket. Stemmen hennes lyste opp da hun tok telefonen og hørte det var meg, det gjorde den hver gang jeg ringte, hver gang hun så meg. Jeg stanser før jeg tok trikken opp til henne, åpnet døren og ropte hallo, før hun så på meg slik ingen andre gjør eller kommer til å gjøre. Jeg stanser i hvert fall før jeg ble irritert over hvor nysgjerrig hun var på livet mitt, jeg stanser akkurat idet stemmen hennes lyste opp. Det øyeblikket spiller jeg av igjen og igjen.
Og så er de arbeidssomme. Hyggelige. Rause. Jeg vet ikke hvorfor de provoserer meg, de demonstrerer et potensial folk ikke skulle vært i nærheten av.
41 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket