Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
1994. Verden står overfor alvorlige konflikter. Samtidig er en amerikansk familie i ferd med å gå i oppløsning. Faren Joseph flytter hjemmefra og ut i en park i Washington D.C., datteren Nola sliter etter å ha unnsluppet et angrep på t-banen i London, broren Alan jobber som krigsfotograf i et blodig Europa og Afrika, mens moren Kay fortvilt forsøker å holde familien samlet.
Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788205409651
EAN 9788205409651
Serie Gyldendal pocket
Omtalt tid 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 501
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er noe helt spesielt med måten Johan Harstad skriver og utforsker historier på, det er noe spesielt med karakterene hans, jeg kan ikke helt forklare hva det er, men det er noe som fanger meg og som ikke gir slipp. Osv. er en roman skrevet i form av et skuespill. Det er en bok om krig og hva krig gjør med både verden og mennesker. Det handler om det håpløse og det endeløse som krig fører med seg. Om menneskene som er ansvarlige og menneskene som etterlates, som blir igjen. Om land og folk som ødelegges. Om å leve videre etter alt det grusomme. Dialogene og monologene er skrevet på en presis og god måte, man trenger ikke mer enn ordene som sies for å oppleve hele historien. Det er en vond bok å lese, man sitter igjen med en ekkel følelse av at alt håp er ute og at det bare kommer til å fortsette, og jeg liker det, jeg liker historier som føles ekte, som ikke nødvendigvis har en lykkelig slutt. Det skal gjøre litt vondt, for verden er vond og det blir for dumt å late som noe annet.
Jeg tror kanskje den ene samtalen mellom Alan og Pascal er den som sitter mest igjen i meg.
PASCAL:
Du er fotograf, ikke sant?
ALAN:
Ja.
PASCAL:
Men likevel ... dette er et bilde du ikke kan framkalle.
ALAN:
Fordi?
PASCAL:
Fordi du mangler en vesentlig ingrediens.
ALAN:
Og det er?
PASCAL:
Forståelsen av du kunne vært meg, allerede i morgen.
ALAN:
Det tror jeg ikke.
Osv.
De døde klager ikke, de døde har det bra, de. Det er vi andre som skal holde det gående, overleve, sette mursteinene på plass igjen.
Hva om jeg ikke vil videre? Hvorfor skal man alltid videre? Kanskje jeg bare vil bli hvor jeg er.
Hvorfor ender ikke verden? Jeg venter bare på at verden skal gå under, men den gjør ikke det, det er det som gjør meg så forbanna.
Og hver tirsdag regner det, bare for forandringens skyld.
Vel, der har du London. Skryte av en gigantisk klokke. Alle innbyggerne med lutende nakker, klar over at tiden går fra dem.
102 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketbøkene lest i 2013. målet var 50.
to tusen og tretten er det året da de postmoderne klassikerne og der nye forfattere vekket min oppmerksomhet.