Min kamp
fjerde bok : roman
av Karl Ove Knausgård (forfatter).
Oktober 2010 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Karl Ove Knausgårds tredje roman innebærer en enorm litterær satsning, og er en stor bok i mer enn én forstand: Min kamp blir utgitt som seks romaner. Første, andre og tredje bok utkom høsten 2009, fjerde og femte bok kom våren 2010, og sjette bok utkommer våren 2011. Etter tre år på gymnaset i Kristiansand reiser Karl Ove til Nord-Norge som lærervikar. Han møter en ny verden, og bærer med seg erfaringer han ikke selv forstår. Romanen skriver frem en ung manns ufordervete grandiositet og selvpåførte ydmykelser, oppriktigheten og umodenheten og hungeren etter eksistensiell og seksuell forløsning.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788249507146
EAN 9788249507146
Serie Min kamp (4)
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Karl Ove Knausgård
Språk Bokmål
Sider 472
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
63 149 108 20 3 1Bokomtaler
Karl Ove er 18 år og nettopp ferdig med gymnaset. Hans foreldre har skilt seg, og moren sliter for å få endene til å møtes i og med at hun har valgt å sitte med huset. Den unge Knausgård er fast bestemt på at han vil bli forfatter, og i første omgang søker han seg lærerpost i Nord-Norge for ett år. Planen er å legge seg opp penger og dessuten få tid til å skrive.
Knausgårds møte med den lille bygda Håfjord i Troms blir overveldende. Naturen er voldsom, men det bor jo nesten ingen folk der. Og alle kjenner åpenbart alle. Det er ikke mulig å gjemme seg vekk. På en måte både spennende og skremmende for en sjenert og ensom ung mann. Etter en temmelig utsvevende russetid med så store mengder alkohol at dette med blackout, bakrus og fyllenerver holdt på å bli faretruende dagligdags, skal det vise seg at hans møte med den nordnorske drikkekulturen holder på å gå riktig galt.
Knausgård forsøker å skrive, men får det ikke til. Han klarer ikke å få det han tenker inne i hodet sitt til å bli litteratur når det kommer ned på papiret. Like fullt har han store tanker om sin egen fortreffelighet og egne evner til å skrive. For noe stort, det skal han bli!
Selv om denne boka i all hovedsak handler om Knausgårds ene år i Håfjord, gjør han mange sprang i tid. Noe av det sterkeste ved boka er – som i de foregående bøkene - når han kommer inn på forholdet til faren. Etter skilsmissen gifter faren seg med Unni, som han får en datter med. Og han har for alvor begynt å drikke. Det er snart ikke mulig å tilbringe noe tid sammen med ham uten at han er full. Alle skal danse etter farens pipe, for han har så lett for å bli fornærmet for den minste lille ting.
Noe av det den unge Knausgård sliter veldig med, og som beskrives med en helt rå ærlighet, er hans mislykkede forhold til det annet kjønn. Han drømmer om å debutere seksuelt, men uansett hva han gjør, får han det ikke til. En ting er at han er så sjenert. En annen ting er at han føler at det er noe galt med ham. Dette er en bok om mislykkethet, om ikke å få til noe, om usikkerhet som blir ”løst” gjennom drikking, om mengder med for tidlige sædavganger og en seksuell debut som lar vente på seg. Nok en gang har Knausgård klart å binde meg fast til enda et bind i selvbiografien sin. Denne gangen slukte jeg boka – bokstavelig talt! Tatt i betraktning at denne boka er den svakeste av de fire bøkene jeg har lest, må man vel si at det slett ikke er så aller verst! Jeg er fremdeles ikke lei og ser frem til Min kamp 5!
I Min Kamp 4 forteller Knausgård om når han jobbet i Nord Norge som lærer.
Han har akkurat fyllt 18 år å flytter for seg selv. Stedet han bor heter Håfjord dette stedet er en helt ny verden for Knausgård.
Det er et lite samfunn hvor alle kjenner alle, noe han merker ganske fort når folk begynner å banke på døren hans.
Han forteller mer om skilsmissen imellom faren og moren.
Hvordan han takler den nye kjæresten til faren som heter Unni, hun er nevnt blant annet i bok nr 1.
Men det boken går mest innpå er hans opphold i Håfjord/Finnes.
For det er her han begynner virkelig å fantasere om å bli en forfatter, han begynner å skrive novelle etter novelle. Starter sendt på kvelden, skriver ut til tidelig på morgenen, det går så langt at han snur døgnet å går på en skikkelig smell.
Det er referanser til bok nr 3 i denne boken, noe jeg syntes var ganske artig.
Han forteller om en episode som han har opplevd å lager en historie utifra den.
I denne boken får man også vite opphavet til "Ut av verden" av Knausgård.
Teknikken i skrivingen har blitt enda bedre, det er ikke så lange forklaringer. Jeg liker stilen Knausgård skriver i, hvordan han klarer å skape en stemme via teksten sin.
- Vel, du har nok hørt det før Karl Ove Knausgård men bra jobba!
Bok nummer tre fikk jeg aldri tak på, så det tok lang tid før jeg gikk i gang med nummer fire. Men den skuffet ikke. Både språket og handlingen flyter, og jeg vil ha mer, han skildrer egen ungdom på en treffsikker måte, ikke minst treffer den en god del gjenkjennbart.
Jeg ble helt svett av å lese om all drikkingen han bedrev i ungdomsårene; at noen overlever slike mengder er for meg ganske utrolig. Men for all del; han skriver så det er en fryd; og det er også mye å humre over. Link til et lite innlegg om boken på bokbloggen min.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Totoro
Elisabeth Svånå
RandiA
biggles biggles
Karoline ESitater fra dette verket
Stein Kippersund siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 294)
09:11, 3. november 2012 Ingen har det som favoritt.
Mamma hadde begynt å jobbe ekstra for å klare det økonomiske. I tillegg til jobben som lærer på sykepleierskolen tok hun ekstravakter på Eg sykehus i helgene og feriene. Det var vel huset som kostet. Hun hadde kjøpt ut pappa, og hadde store lån. Selv merket jeg ikke noe til det, jeg hadde både pengene jeg tjente i avisa og barnebidraget fra pappa, og var de brukt opp, var det fortsatt mulig å få litt ut av mamma, så det gikk bra. Det hendte hun kritiserte prioriteringene mine, at jeg kunne kjøpe tre nye plater en fredag ettermiddag mens jeg samtidig gikk rundt i sko med løs, flapsende såle. Men det er jo bare materielt, sa jeg da, det er jo bare ting, mens musikk er noe helt annet. Det er jo ånd, for faen! Det er det man trenger, egentlig, jeg mener nye jakker og nye sko og nye biler og nye hus og nye campingvogner og nye hytter og nye båter. Men det vil ikke jeg. Jeg kjøper bøker og plater fordi det sier noe om hva det dreier seg om, hva det vil si å være menneske her på jorden. Forstår du?
Når man sitter der og tenker på det fineste man vet, det kjæreste man har, og bare vil være der, likesom ute av verden, på vei fra ett sted til et annet, er det ikke først da, man virkelig er til stede i den? Først da man virkelig er fylt av den ?
Å, dette er sangen om den unge mannen som elsker den unge kvinnen. Har han rett til å bruke et slikt ord som elske ? Han vet ingeting om livet, ingenting om henne,han vet ingenting om seg selv. Det eneste han vet, er at han aldri har følt noe med en slik kraft og klarhet før. Alt gjør vondt, men ingenting er så godt. Å, dette er sangen om å være seksten år og sitte i en buss og tenke på henne, den ene, uten å vite at følelsene langsomt, langsomt vil bli mattere og svakere, at livet, det som nå er så stort og veldig, ubønnhørlig vil bli mindre og mindre, til det er en håndterbar størrelse, noe som ikke gjør så vondt, men som heller ikke er så godt.
Landskapet var som et kar fylt opp av mørke. Neste morgen trådte bunnen i det langsomt fram etter hvert som lyset ble helt i, og likesom spedde mørket ut. Det var umulig, syntes jeg, å bevitne det uten å tenke at det involverte bevegelse. Kom ikke Lihesten, med sin veldige loddrette og langstrakte klippevegg, nærmere med lyset? Steg ikke den grå fjorden likesom opp fra det dyp av mørke den hele natten hadde vært skjult i? De store bjørkene på den andre siden av bøen, der hvor gjerdet til naboeiendommen gikk, rykket ikke de inn noen meter ?
Nora Hoel siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 294)
23:54, 3. september 2010 2 har det som favoritt.
Det hendte hun kritiserte prioriteringene mine, at jeg kunne kjøpe tre nye plater en fredag ettermiddag mens jeg samtidig gikk rundt i sko med løs, flaprende såle. Men det er jo bare materielt, sa jeg da, det er jo bare ting, mens musikk er noe helt annet. Det er jo ånd, for faen! Det er det man trenger, egentlig, jeg mener, egentlig, og det er viktig å prioritere det. Alle prioriterer ting. Alle vil ha nye jakker og nye sko og nye biler og nye hus og nye campingvogner og nye hytter og nye båter. Men det vil ikke jeg. Jeg kjøper bøker og plater fordi det sier noe om hva det dreier seg om, hva det vil si å være menneske her på jorden. Forstår du?
Marit Aamdal siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 158)
20:05, 29. mars 2010 1 har det som favoritt.
Å, dette er sangen om å være seksten år og sitte i en buss og tenke på henne, den ene, uten å vite at følelsene langsomt, langsomt vil bli mattere og svakere, at livet, det som nå er så stort og veldig, ubønnhørlig vil bli mindre og mindre, til det er en håndterbar størrelse, noe som ikke gjør så vondt, men som heller ikke er så godt.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
bøkene jeg leste i 2012
Disse bøkene er nominert til Sørlandets litteraturpris 2011. Stem på din favoritt på prisens hjemmeside
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
