Omtale fra forlaget
Forfatteren reiste rundt i Øst-Europa med en gammel Ford i tre måneder. Reisen gikk fra Oslo til Baltikum, gjennom Hviterussland, Ukraina, Moldova, Romania og Bulgaria og endte i Istanbul. I passasjersetet satt Kvinnen. Reisen foregikk langs ensomme grusveier, mørke autostradaer og kaotiske storbygater. Bilen er forfatterens prisme for å se på kapitalisme, kommunisme, individualitet, massekonsum og frihet. Med historiske kart og register.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788248903901
EAN 9788248903901
Språk Bokmål
Sider 393
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nærmer meg slutten på 2. gangs gjennomlesning. Kan ikke fri meg fra behovet for å formidle hvor bra denne reiseskildrinngen egentlig er. Den er ikke minst høyaktuell nå ti år etter at reisen ble gjennomført. Har det blitt noe bedre - i Ukraina, i Bulgaria eller i Baltikum?
Tja...
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvilken megamaskin bygges nå, av oss? Egypternes prestisjeverk var pyramider, europeerne i middelalderen enorme katedraler og palasser. De er tunge og døde mausoleer i stein, ubrukelige og idiotiske oppvisninger i faraoenes allmakt og rikdom. Vår tids monumenter er motorveiene, broene, flyplassene, kabelnettverkene, rørledningene og satelittene. De vitner om vår kulturs begjærlige, nevrotiske rastløshet, om vårt krav om grenseløs mobilitet, som ikke tar noen hensyn og ikke lar seg stanse av noe. Utrettelig bygger vi nye veisystemer, broer, megaflyplasser og kommunikasjonssystemer. Hele den nye økonomien handler om dette, om mer bevegelse, mer fart, om at tid og rom krympes og vi blir mer grenseløse. Varer og tjenester skal kunne bevege seg fritt. Det samme skal de som har adgangskort til den nye økonomien. Kommer man derimot fra feil sted, har man ikke rett til å være mobil. Det nye globale klasseskillet går nettopp her: i hvilken grad har man rett til å bevege seg eller ikke.
Idealet til de russiske landsbyenen er mir, som opprinnelig betydde "fred", men som til slut kom til å bety "landsby". Den gamle russiske landsbykulturen var egalitær og søkte harmoni og samhold mellom naboer. I følge skildringene til Tolstoj, og andre store russiske romanforfattere, levde de et liv i gudfryktig elendighet. Landsbyråd av eldre tok viktige avgjørelser i felesskap, og det var regnet som en synd mot Gud og den naturlige orden å være for rik eller for fattig. De høstet i felleskap på dugnad, og du var enten på innsiden eller på utsiden - noe som speiler seg i russisk språk, der kontrasten mellom my (oss) og oni (dem) er meget sterk. Å bli stemplet som "ikke en av oss" skal vistnok fremdeles være en alvorlig forbannelse på den russiske landsbygda.
Ikke se bort fra at Tolstoj og andre panislaviske forfattere romantiserte denne kulturen. I så fall er det vanskelig å tenke seg en mer effektiv motgift enn Anton Tsjekhovs novelle Bøndene. Den handler om en gammel kelner som etter mange år i Moskva tvinges til å ta med seg sin kone til landsbyen, fordi han blir syk. Kontrasten mellom metropolen Moskva, med sine strålende avenyer med luksuriøse restauranter og bugnende butikker, med sitt glade adelskap og mondene manerer, blir for stor. I landsbyen hersker primitivitet, ovetro og råskap, det er en karrig verden av skitt, utøy, fyll og forsakelse. Det hjelper ikke på situasjonen at Tsjekov lar den stakkars kelneren flytte under samme tak som det som må være en av verdenslitteraturens mest perfide kjerringer.
Den amerikanske samfunnsfilosofen Louis Mumfords (1895-1990) tanker om "megamaskinen" er et interessant bidrag til tenkningen om maskinen som metafor, samt de totalitære statene og deres innbyrdes forhold. Megamaskinen er hans navn på de monolittiske samfunnene som fra tid til annen har oppstått i historien; store, nøye regulerte og gjennomorganiserte kollektiver, der hvert individ, hver gruppe, forvandles til et lite tannhjul i et digert, toppstyrt apparat, hvis formål er å virkeliggjøre forskjellige fantasifulle planer og storartede prosjekter. Drivstoffet i disse megamaskinene er i følge Mumford myten. Historisk tok myten form som religion. I moderne tid er den ideologi.
Ukrainere er et vaktsomt folkeferd. De tenker på å velge det minste ondet, og at ting kunne vært verre. Kanskje Ukrainas ekstremt voldelige og ustabile fortid har skapt denne holdningen, som minner om likegyldighet, men som snarere er pragmatisk og avventende. Resultatet av en opinionsmåling der 1200 personer ble spurt om hvilken politisk tendens de ønsket - sosialisme eller kapitalisme - illustrerer dette. Her er svarene: 13 prosent ønsket kapitalisme, 20 prosent sosialisme, 25 prosent støttet ingen av delene, 22 prosent hadde ikke bestemt seg. De siste 18 prosentene hevdet at de både ønsket sosialisme og kapitalisme!
Leseutfordring 2016:
en bok basert på et eventyr
en bok som har vunnet National bok award
en Young Adult bestselger
en bok du ikke har lest siden ungdomsskolen
en bok med handling fra ditt hjemsted
en bok oversatt til engelsk
en kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
en bok hvor handlingen er i Europa
en bok på under 150 sider
en New York Times bestselger
en bok som blir til film dette året
en bok anbefalt av noen du akkurat har møtt
en selvutviklingbok
en bok du leser ut på en dag
en bok skrevet av en kjendis
en politisk memoar
en bok som er minst 100 år eldre enn deg
en bok på mer enn 600 sider
en bok fra Oprah's bokklubb
en science- fiction roman
en bok anbefalt av et familiemedlem
en tegnet roman
en bok publisert i 2016
en bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
en bok hvor handlingen er om sommeren
en bok og dens prequel
et mordmysterie
en bok skrevet av en komiker
en dystopi
en bok med blått omslag
en diktsamling
den første boken du ser i en bokhandel
en klassiker fra det 20 ende århundre
en bok fra biblioteket
en selvbiografi
en bok om en roadtrip
en bok om en kultur du er ukjent med
en satirisk bok
en bok hvor handlingen foregår på en øy
en bok som garantert vil gi deg glede
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!