Roman
Roman
Roman
Roman
Poesi
Roman
Essay
Roman
Poesi
Essay
Roman
Essay
Poesi
Essay
Jeg fant igjen speilglasset oppå cisternen bak toalettskålen, som om noen hadde brukt det til å speile seg mens de runket. Nå speilet det magen og hoftene mine, og jeg ble stående som en mann med fronten mot toalettskålen mens jeg kneppet opp buksa. Det føltes nesten rart at jeg ikke hadde en pikk å hente ut fra buksesmekken. Da jeg rullet dongeristoffet og underbuksa nedover lårene, så den mørke trekanten av kjønnshår merkelig tom ut, som en halvferdig skisse.
Måten jeg hevnet meg på, var å gi henne alt hun forlangte, det vil si, jeg tok meg av barna, jeg vasket gulvene, jeg vasket klærne, jeg handlet maten, jeg laget middagen, og jeg tjente alle pengene, slik at hun ikke hadde noe konkret å klage på når det gjaldt meg og min rolle i familien. Det eneste jeg ikke ga henne, og som var det eneste hun ville ha, var min kjærlighet.
Helt enig, det irriterer meg også. Slo det opp i håp om at det rett og slett var dårlig korrektur, men bokmålsordboka sidestiller det med vanlig «liksom» :(
En tragedie er, som du vet, når det går et stort menneske dårlig. I motsetning til komedie, som er når det går et dårlig menneske godt.
09:55, 17. des 2009. 5 har det som favoritt. kommentarer: 1
Jeg vet ikke nøyaktig når alderdommen inntreffer, når den slår inn; på et bestemt tidspunkt mister vi evnen til å bestemme vår egen alder, vi blir yngre og yngre med årene, eller det kan være at vi står fast i flere aldre, at vi er nitten og tredve og syvogfemti år av full kraft, på samme tid, det finnes ikke lenger én alder, men flere; det er en umerkelig overgang fra sannhet til diktning, vi dikter alderen og navnet, hvem vi er og hvem vi vil være.
