Bokelskere.nobeta
Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem.
Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem.
Humor
Roman
Roman
Krim
Roman
Barn & ungdom
Essay
Roman
Poesi
Essay
Roman
Essay
Poesi
Essay
Ingen snakker om det, og Anna spør ikke, de pleier ikke det. Mor prøver av og til å spørre Anna ut om enkelte ting, men hun svarer aldri. Anna er selv ikke av dem som spør, hun bare iakttar og lytter. Etter mors mening er det plagsomt at Anna aldri spør om noen ting, men Anna har ikke tenkt å endre vanene sine. Det er også en beslutning. Ved å spørre ville hun avslørt at hun hadde lyst til å få greie på noe, hun vil ikke utlevere seg i slike ting. Hun er ikke interessert. Slik er det bare og det får alle tro. Hun plasserer seg over alle med en tilsynelatende interesseløshet og fra sin kjølige opphøyethet betrakter hun jordens overflate, som syder av nysgjerrighet, hun trenger ikke å stille seg så lavt. Spørring ville gjort henne naknere, og en naken Anna blir lettere skadet, blir lettere tatt - det er det ethvert menneske ønsker å gjøre, skade, det er hun sikker på, oppnå makt, få overtaket, utnytte den andre på en eller annen måte. Derfor bare iakttar Anna, hun deltar ikke, spør ikke. Slik er hun i trygghet.
Jeg så filmen nettopp, og syntes den var nydelig. Har ikke lest boka, så jeg kan ikke sammenlikne. Men filmen har gode skuespillere og er følsomt regissert, dessuten har den et nydelig lydspor som minner om Hongkong-filmen In the Mood for Love av Wong Kar-Wai. Je l’aimais har også noe av den samme sensualiteten som den filmen. Anbefaler virkelig filmen, selv om den er hjerteskjærende trist.
Jeg hadde begynt å snakke uforsiktig. Det hadde jeg aldri gjort før. Mellom tankene mine og det jeg sa høyt hadde det alltid vært et nesten umerkelig gap, jeg hadde aldri trengt å gruble på det, sammen med Irene hadde det alltid vært selvsagt, men nå hadde gapet begynt å bli mindre, begynt å forsvinne, og jeg burde stoppe krympingen, det gapet var vesentlig, det gapet ga meg alltid tid til å tenke over om jeg kunne si noe høyt, om jeg kunne si det slik, om jeg kunne si det til akkurat den personen, var det helt sikkert at jeg ikke ble tatt for noe, hadde jeg alt fortalt noe annet til den samme personen, slik at jeg kunne fortelle dette, eller hadde jeg ikke gjort det. Jeg husket alltid hva jeg hadde sagt til hvem, og hvem som visste hva, jeg måtte alltid være på vakt, så jeg var klar over hva som skjedde, hvem som dro sin vei, hvem som sa gale ting, hvem som snart var borte, jeg måtte bare være på vakt så jeg klarte meg, jeg måtte alltid være forberedt på hva som helst.
Jeg spurte en svensk kompis, og han trodde det kunne være en for direkte oversettelse via svensk. På svensk brukes sten- for å forsterke noe, som når vi sier kjempe-, feks stenhårdt. Han sa at på svensk ville "stenfinsk" ha vært "veldig finsk".
Mener hun ikke det erke-finske, rett og slett? Kan jo også være et ord funnet opp av oversetteren..
