She liked Victorian novels. They were the only kind of novel you could read while you were eating an apple.

I am only nineteen, but I have already observed that whereas there still lingers some absurd prejudice against living on one's friends, no limits are set, either by society or by one's own conscience, to the amount one may impose upon one's relatives.

Det står HAPPY TIME med irriterende lyseblå skrift. Det går jo faen ikke. Man kan ikke skrive teater på ark hvor det står HAPPY TIME. Typisk Baders å ha en slik blokk liggende i utleiehuset sitt. Midt i tykkeste nazi- og incestbeltet fins en avskyelig hang til søthet, dette området har verdens verste nips. Telemann brekker seg og puster dypt noen ganger for å gjenfinne en slags balanse.

Nei. Jeg hatet denne kvinnen hele tiden mer og mer og mer. Selv om jeg egentlig aldri så henne og selv om jeg egentlig ikke visste noe som helst om henne. Hun var ikke av den snakkesalige typen, hun snakket ikke om sitt eget til Piki engang. Bossa var smakløs, fargeløs, konturløs, men likevel overalt. Som surstoff. Umulig å beseire. Umulig å bli kvitt.

"Ualminnelig. Gi meg," sa Joe, "en bok, eller ei god avis, og la meg sette meg ned foran peisen. Jeg kan'ke ha det bedre. Ja gud bedre," fortsatt han da han hadde gnidd seg på knærne en stund, "når du endelig kommer til en J og en O, og du kan si: 'Endelig kom det en J-O, eller Joe,'ja da er det jammen artig å lese!"

Jeg selger ikke hjertet mitt jeg selger ikke hjernen min jeg selger noen minutter og en kroppsdel som ikke er min egen.

Øynene hennes er mørke speil. Hjertet hennes er et blåmerke.

I aimed straight down. A keen wind that had been hiding itself struck me full in the mouth and raked the hair back horizontal on my head. I was descending, but the white sun rose no higher. It hung over the suspended waves of the hills, and insentient pivot without which the world would not exist. A small, answering point in my own body flew toward it. I felt my lungs inflate with the inrush of scenery- air, mountains, trees, people. I thought, "This is what it is to be happy".

The deed is done. Two names on the page, his and hers, side by side. Two in a bed, lovers no longer but foes.

I might have her produce eventually a nymphet with my blood in her exqusite veins, a Lolita the Second, who would be eight or nine around 1960, when I would still be dans la force de l'âge; indeed, the telescopy of my mind, or un-mind, was strong enough to distinguish in the remoteness of time a vieillard encore vert - or was it green rot? - bizarre, tender, salivating Dr.Humbert, practicing on a supremely lovely Lolita the Third the art of being a granddad.

Never did she vibrate under my touch, and a strident "what d'you think you are doing?" was all I got for my pains. To the wonderland I had to offer, my fool preferred the corniest movies, the most cloying fudge

To think that between a Hamburger and a Humberger, she would- invariably, with icy precision- plump for the former.

Lolita, light of my life, fire in my loins. My sin, my soul. Lo-lee-ta: the tip of the tongue taking a trip of three steps down the palate to tap, at three, on the teeth. Lo. Lee. Ta.

Ved inngangen til kirkegården ble jeg, som alltid, slått av de dødes overveldende antall. Det er mengden av døde som gjør oss stillferdige på kirkegårder, tenkte jeg, påminnelsen om at døden er allstedsnærværende, og de som ikke lenger lever i enormt overtall. Vi er til enhver til en minoritet, kjære leser. Vi levende er bare en liten parentes i dødens kartotek.

I disturbed nobody, Nelly, " he replied; "and I gave som ease to myself. I shall be a great deal more comfortable now; and you'll have a better chance of keeping me underground, when I get there. Disturbed her? No! she has disturbed me, night and day, through eighteen years-

Vi holdt sammen. Holdt hverandre. På stien. I sola, under trærne. I sengen. Du holdt meg i det hete favntaket. Holdt meg så fast. Men så ble det trangt i den smale sengen. Trangt i det lille rommet. Ble så fryktelig trangt da øynene dine så meg. Blikket ditt var der bestandig. Du så og du så og du så. Jeg forsvant lenge før jeg ble borte. Gjorde jeg ikke?

Luke og Ulven kryper inn i vulkanen. Som han fryktet, er det lavamonstre der inne. To stykker, fæle og farlige. Men de ser ham ikke. Hannlavamonsteret ligger på sofaen, med solbriller på de fryktelige øynene sine. Hunnen tråkker opp og ned på gulvet, mens det spruter ild fra munnen hennes. Ulven og Luke gjemmer seg bak klippeveggen med alle bøkene, og er like stille som to hvite mus.

He sat there as if there were no one else in the room but him - and Rand and Mat. Them he wathched over steepled hands that glittered with a ring on each finger. He watched them with a smile of satisfied recognition

Mina funderingar om jordens framtid och min ukända släkt var en av anledningarna till at jag älskade Led Zeppelins låt Dazed and confused. Den var så underlig kuslig och det brukade köra runt i min mage när jag lyssnade på den. Det var obehagelig och enda så besynnerligt lockande. Kittlande.

Nå kan jeg ikke sovne. Jeg har små hull i øyelokkene