Vi ønsker å stole på den andre i stedet for å innse at han eller hun manipulerer oss ved å stemple oss på en måte som gir oss en følelse av skam og utilstrekkelighet.

Av og til forteller kroppen sannheter som hjernen ikke vil si oss. Vi påstår kanskje at vi ikke er engstelige, for så å oppdage at vi bader i svette. " Neida, det er ingenting i veien, men hvorfor knyter det seg i magen min ?". Kroppens reaksjoner skjærer gjennom all fornektelse og rasjonalisering, og den lyver ikke.

Det er ingen tvil om at vi alle er merket av vår fortid.

Ingen er så velartikulerte eller frie for angst at de alltid vil komme på nøyaktig de riktige ordene for å parere en annen persons press og trusler. Vær vennlig og overbærende med deg selv. Mens du arbeider deg oppover dette fjellet av forandring, vil du antakelig gløtte opp og tenke: "Himmel, er det så langt igjen ennå !". Men snu deg et øyeblikk den andre veien, og se ned på det stedet du startet. Da vil du se hvor langt du har kommet.

Jeg tror fullt og fast at stresset og spenningene som følelsesmessig utpressing føler med seg, kan gi seg utslag i fysiske symptomer når alle andre kanaler de kan uttrykkes gjennom er blokkert eller ute av drift.

Vi har alle en grunnleggende rett til ikke å leve med ting som forgifter vårt forhold til andre mennesker, enten det er uærlighet, rusmisbruk eller mishandling.

Frykten trives i mørket hvor den forblir uutforsket, men levendegjøres i fantasien.

Det kreves mye mental og følelsesmessig energi for at vi skal overtale oss selv til å godta noe som er uakseptabelt for oss. Det pågår en indre krig mellom oss selv og presset fra utpresseren, og som i alle andre kriger blir det sårede og falne.

Skyldfølelse er en vesentlig del av det å være et følende ansvarlig menneske. I sin uforvrengte form er den et samvittighetsredskap som registrerer ubehag og selvbebreidelse når vi har gjort noe som strider mot våre egne eller samfunnets verdinormer. Skyldfølelse bidrar til å holde vårt moralske kompass i orden, og fordi den er så smertefull, tar den mesteparten av vår oppmerksomhet til vi har gjort noe for å bli kvitt den.

Det jeg opplevde den kvelden, var identisk med det som skjer når vi beveger oss gjennom den følelsesmessige utpressingens tåke. Selv om stedsansen er god, tilfører tåka en ny dimmensjon som desorienterer oss selv i de mest velkjente situasjoner og forhold. Vi kan ikke oppnå følelsesmessig stabilitet når tåka styrer våre liv. Den tar fra oss evnen til å se ting i perspektiv, forvrenger våre livshistorier og tilgrumser vår forståelse av det som skjer rundt oss. Tåka hopper bukk over tankeprosessene og styrer rett på våre følelsesmessige reflekser. Med ett ligger vi på gulvet uten å ane hvordan vi havnet der. Stillingen: 100 - 0 til utpresseren.