Manden påstår den er veldig morsom, då. Så den ligg no på nattbordet, men det dyngar seg litt andre bøker oppå den.
Mine favorittar til no er Guy Gavriel Kay sin trilogi om Fionavar, og den enkeltståande Tigana. Han er passeleg tradisjonell, samstundes som han har truverdige, fine karakterar, myteskillz og interessante plott.
For tida les eg Joe Abercrombie, eg likte veldig godt Best served cold, og er i gang med trilogien om same univers. Her er det skit og banning, humor og gustne gråsonar, ikkje noko som helst svart-kvitt, kan hende litt i overkant morbid humor for folk flest? Men eg ler og ler av den istykkertorturerte torturisten Glokta, som er så jævla sur heile tida.
Er på side 105, og er så langt både med og spent på kva som kjem. Litt irritert over spoilere i intervju, eg sit alltid og ventar på at det som allereie er fortalt til pressa skal bli ferdig, så eg kan komme i gang med det eg ikkje veit.
Eg opplevde den som vakker, pirrande, ubehageleg. Og språket er som flytande glas, heilt umogleg å få tak i, tilsynelatande nesten ikkje der.
Ah, takk for tips! Og så blir eg jo glad i hjerterota over at du likte boka mi.