Har vært Knausgård-fan fra første Kamp-bok, og har deretter lest de to tidligere bøkene med stor glede. Min Kamp, Bok 5 er helt på høyden med den første. En stor leseropplevelse! Får vel Knaus-abstinens etter at bok 6 er lest.
Viser 3 svar.
For en berg-og-dalbanereise det er å ferdes gjennom Knausgårdbøkene! Jeg har medfølelse med de som ikke blir truffet av dem, for de går glipp av noe. Det beste er følelsene det setter i gang hos meg, minner den vekker i min egen fortid, aha-opplevelser i beskrivelse av menneskesinnet og mellommenneskelige forhold, og alt det som skjuler seg i hver og en av oss. Jeg føler meg rystet i sjelen nok en gang, og ser definitivt fram til nummer 6.
Det som er så merkelig med bøkene hans, er at jeg føler at jeg bare MÅ lese alle. Hva har han krydret dem med som gjør det slik at så mange av oss som leser kommer til å føle oss så avhengige av å få med oss alle bøkene hans? Det er virkelig forunderlig, for stadig er det sekvenser i bøkene som er litt slitsomme å komme seg igjennom, synes jeg. Noen ganger har jeg vært kjempelei av hele Knausgård, men likevel har jeg grepet etter boka igjen og igjen... En del av svaret, tror jeg, er den nådeløse ærligheten hans og den stadig åpenbare, søkende og utleverende selvransakelsen han bruker hele veien.
Sist sett
