Dette er en dyster bok om gutten Adrians oppvekst på beste vestkant i Oslo på 60-tallet. Den starter med at faren, patentingeniøren, tar livet av seg, og deretter forsvinner moren hans brått ut av livet hans. Først legger hun seg til sengs, for siden å forsvinne for godt - mest sannsynlig inn i psykiatrien.
Adrian har aldri delt en eneste viktig samtale med sine fjerne foreldre. Hyggestundene med foreldrene er korte og overfladiske, og avløses av uhygge uten forvarsel. Han er og blir et barn som er i veien.
Etter at moren forsvinner for ham, overtar hans magre og humørløse tante, farens søster, ansvaret for ham. Forholdet mellom Adrian og tanten er preget av gjensidig fiendtlighet. Adrian har ingen nære venner, uten at han egentlig plages veldig av dette. Han er en enstøing som kommer på kant med de fleste, og han føler seg mest levende når han gjør det motsatte av det som forventes av ham.
I perioder under lesingen hadde jeg problemer med å like Adrian, samtidig som jeg på sett og vis beundret ham for at han tross manglende opplevelser av ekte varme fra noen nekter å bli et offer. Han tar igjen med tanten, som virkelig fortjener å bli satt på plass. Hun er et meget dobbelt og falskt menneske, som utad forsøker å gi inntrykk av å føle kjærlighet til gutten, mens hun ellers bare hundser ham. Prisen Adrian "betaler" for denne kalde oppveksten, er imidlertid høy.
Jeg opplevde klare paralleller til Johan Borgens "Lillelord". Selv om historien mest av alt er en tragedie - ingen komedie - hadde den et driv som gjorde det vanskelig å legge den (lydboka) fra seg.
Viser 2 svar.
Sjokkerende og imponerende er mine to ord om romanen Maskeblomstfamilien. Måten forfatteren presenterer Adrian på de første sidene i boken, for deretter å skape en karakter som viser seg å være svært langt fra den vi først ble kjent med, skapte undring og interesse hos meg som leser. Boken er mørk og forferdelig, men på et uforklarlig vis er det noe forlokkende ved denne mystiske historien. Det jeg likte aller best ved boken er at den stadig overrasker og sjokkerer.Dens originalitet og meget spesielle handling kan overhodet ikke sammenlignes med noe annet jeg har lest før. Måten forfatteren fremstiller et så dagsaktuelt tema gjennom en slik historie, er noe jeg synes er svært spennende og beundringsverdig. Dette er en bok med et stort rom for tolkning, refleksjon og ikke minst undring.
Jeg har nettopp lest denne boka for andre gang og oppdaget sider som jeg ikke fikk med meg ved første gangs lesing. Selvfølgelig er Tante framstilt som kald og ufyselig i hovedhistorien; det er jo Adrians egen stemme vi hører gjennom hele fortellingen. Han sviktes av begge foreldrene, og samtidig kommer det et uønsket menneske inn i "intimsfæren" hans. Nå aner jeg en annen side av Tante, etter et par små setninger i kapittelet "Pause", som fortelles av en mer voksen Adrian.
Sist sett
