Den indre varmen som steg opp og svevde omkring i ham fikk tankene til å vandre i sfæriske grønnblå baner, mot en ildsprutende sol, mot ukjente galakser, over skyer som bomull i det fjerne, mot en klode som hang som et siselert smykke på en kvinnes nakne bryst, og tilbake til nuet, tilbake til seg selv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Ingunn SgretemorSol SkipnesTheaBenedicteBeathe SolbergIreneleserStig TKirsten LundNina J.B.PiippokattaGrete AastorpTone HHeidiRandiTor-Arne JensenHeidi HoltanMorten JensenVibekeAud Merete RambølRoger MartinsenAmanda AHanne Kvernmo RyeSynnøve H HoelEllen E. MartolAnne-Stine Ruud HusevågtuhamreMads Leonard HolvikHilde Merete GjessingHarald KLailaReadninggirl30TanteMamieReidun Anette AugustinChristoffer SmedaasBirkaLeseberta_23Aud- HelenTorill RevheimBenedikte