Alexander Kielland elsket Jæren. Han dro ofte med hest og vogn til Orre. Vennene hans har reist en minnestein på Orre der det står:
«De som kjente ham, elsket ham. De som ikke elsket ham, kjente ham ikke.»
Tråkket starter med - Myten om Kvekerfjellet - Kjerag, Uburen - historien om Henrik Ibsens første møte med kvekerne.
Victor Hugo om Lysefjorden 1866 fra boken Strandhogg i Rogaland en antologi; “I Lysefjorden forvandler vinden seg til damp, fjellet gjør tjeneste som sky, og tordenen er som en vulkan i utbrudd. Dette merkelige sundet er et elektrisk batteri; dets elementer er de to fjellveggene.”
Martin Nag skriver; Se, dette fjell! - Uburen Kvekerfjellet…. Se, dette fjell! - anno 1869… Det første foto fra Lysefjorden, tatt av en kveker (Ed. ward Backhouse), på valfart fra England med yachten «Havfruen» (Nereid)... Lysefjorden, oppdaget som turistattraksjon; før ferden gikk til Geirangerfjorden. Valfart? ... Ja! – det var Kveker-Ole Sangesand; død elleveh år tidligere (i 1858), som var åndelig drivkraft bak valfarten: Det engelske kvekerfølget på «Havfruen» ville se og oppleve regionen, som «Den gamle mannen fra fjellene», Kveker-Ole Sangesand, kom fra. Solidaritet! ..
I boken Opstandelsens dag! Forteller forfatteren Martin Nag, «jeg gjenoppretter den opprinnelige tittel på Ibsen-epilogen «Når vi døde vågner» (1899), - «Opstandelsens Dag»... Men kanskje jeg gir tittelen en utvidet mening, - via et historisk/optimistisk perspektiv: Er du tro mot et kall, går intet tapt, og manuskripter brenner ikke, men får nytt liv, – eksistensiell/politisk troskap! Undertittelen: «Fra Olav H. Hauge over Ibsen til Kollontaj og Lilja Brik, - gir et tverrsnitt av spennvidden i denne myteboken, med røtteri av en magisk virkelighet, mens fremtiden venter: Jeg synliggjør en regnbue-dialog med Olav H. Hauge - høyt over Hardanger, og fortsetter den epokegjørende synliggjøring av de 112 geniale Ibsen-karikaturer fra årene 1850-1852, - et springbrett av ånd og revoltering for de 12 (hellige tall!) skuespill fra samtiden.»
Hva handler “Oppstandelsens dag"! - «a college» kollasj, som spenner fra Olav H. Hauge til Majakovskij i et Norge uten kall.
Ibsens første møte med kvekerne... Da den 24-årige Ibsen i august 1852 vendte hjem til Bergen, via Kristiania, - etter stipendreise i fire måneder i Danmark/Tyskland, - steg et kvekerfølge på fem personer om bord i rutebåten «Glier» i Stavanger... Dermed fikk Ibsen, som reiste alene, reisefølge med fem sentrale kvekerpersonligheter, tre engelske og tre norske: John Yeardley, William Robinson, Peter Bedford (72), Endre Dahl (36), fru Marie Dahl og Asbjørn Kloster (29)... De syv reisende steg i land i Bergen morgenen lørdag den 7. august 1852... Ibsen tok inn på Sontum hotell, der han om akklimatiserte; mens de seks kvekere tok inn i hotell Scandinavie! ... Søndag 8. august holdt kvekerne et stort offentlig møte, og - må vi tro – med reise- allerede var fellen Ibsen blant tilhørerne! ... John Yeardley skriver entusiasisk i dagboken om dette sensasjonelle møtet: «Der hersket en stor blanding av følelser. Mange fromme, tørstende sjeler, tror jeg, var til stede, og jeg håper at de ble både oppmuntret og styrket; men det strenge inntrykk i min ånd var å kalle synderen til anger»... Nesten som å høre Brands røst, dette: - en kvekepastor av europeiske dimensjoner, den gode John Yeardley... Hvor ble møtet holdt? – antagelig i Bellings sal; som vi kanskje finner et ekko fra i Horsters sal i «En folkefiende» i 1882, tyve år senere? .. Nok om det, - alt tyder på at den 24-årige Ibsen fikk kvekerinntrykk av varig molest, - koordinert med hjemkomsten fra Europa: Mytemøte med tre engelske kvekere og tre nordmenn, - deres tolker og støttespillere: Endre og Marie Dahl, pluss Asbjørn Kloster...
Fra Ole Sangesand til PEER GYNT! ... Den legendarisk omvandrende kveker fra Lysefjorden, Ole Sangesand, dukker en siste gang, 78 år gammel, opp i en unik «Norsk Læsebog til Brug for Børn og Ungdomnmen», - en lesebok som den 34- årige Kvekerskolelærer Asbjørn Kloster utga i 1857... Trykt hos Paul T. Dreyer i Stavanger... Asbjørn Kloster, som hadde kjent Ole Sangesand en ti års tid nå, fra kvekermiljøet, - var også oppdatert om Oles mange gjøremål, og benytter en fargerik episode i hans liv som ingrediens i et kapittel i leseboken som har tittelen: «Lappernes Fødelandskjærlighed»; en minimyte om Ole: «Engelskmanden Bullock kjøbte endeel Rener (reinsdyr) af den underligen omvandrende Ole Sangesand i Aaret 1819 og førte dem til England for at forplante dem i de skotske Fjelde. Med Dyrene fulgte som Vogtere et ungt Lappepar. De befandt sig vel i England, nød megen Velvillie, fik ei ubetydelige Gaver og bleve, paa deres Viis, endog rige. Renen mislykkedes.
….
I juni 1846 skriver nemlig den kjente engelske kveker Isaac Sharp i dagboken, i en rapport fra årsmøtet: «Den gamle mannen fra fjellene var der»... I de siste tolv år av sitt magiske liv var så den omvandrende Ole Sangesand en aktiv kvekerambassadør, formidlet traktater og informasjoner: Kveker-Ole møtte bl.a. den legendariske kvekerpredikant James Backhouse i Ryfylke/Stavanger anno 1853, og både i 1854 og i 1855 rapporterer kvekerpastor William Tanner om at han har møtt kveker-Ole i Sand og i Sauda... Også den 25- årige Ibsen må ha møtt den legendariske Kveker-Ole Sangesand under kvekerinvasjonen i Bergen i juli 1853... Og tretten år senere, i 1866, skrev Ibsens svigermor, Magdalene Thoresen, en fortelling med tittelen «Pilt-Ola», - om den originale mannen med «en rødmalet Bomme», som dukker opp på markeder med «trykte Smaaskrifter» og andre handelsvarer; en eventyrskikkelse... Og Magdalene Thoresen gir denne mytiske skikkelse en historie: «Pilt Ola» har en Kari, som han alltid vender tilbake til, en Solveig-skikkelse! ... Ja, Ibsen må ha kjent til hovedtrekk i en legendariske lagnad: Ole Sangesand. og har nok lagt visse trekk av ham inn i Peer Gynt-skikkelsen, anno 1867, fantastisk nok... Ja! - på ny: Peer, som rir på en reinsdyrbukk, er nok en poetisk utgave av en Kveker-Ole Sangesand! (Friheten, nr. 32/2007).
Sist sett
