Bokelskere.no

En helt grei bok som på et generelt og lettfattelig grunnlag tar for seg noen vanlige myter som møter kristendommen. Selvom de fleste enda er relevante i dag, som de var når denne boken ble skrevet i 1988, så har det også skjedd mye siden da, og listen kunne vært lengre, noe forfatterne også nevner mot slutten av boken. Svarene og argumentene mot mytene er ganske generelle men kan også gi noen svar, samtidig som argumentene i boken nok ikke er gode nok for de mest harbarkede ateister og skeptikere. Dette er allikevel en grei start for de som trenger noen enkle svar og knagger å henge eventuelt senere informasjon på. Når det er sagt så finnes det bøker med svar som går enda mer i dybden på mange myter og fordommer man møter på med tanke på den kristne tro.

Dette er en helt grei innføring i helsefordelene ved soling, men samtidig synes jeg Holicks nyere bok "The Vitamin D Solution" var et par hakk bedre. Selvom Holick tar et lite oppgjør med solfobien som preger vårt samfunn i dag, og viser til nødvendigheten av sol på kroppen, uten solkrem for å få den nødvendige dosen med D vitamin, så synes jeg allikevel at han er noe forsiktig. Han påpeker at overdrevet soling kan være skadelig, men så spørs det om han med det mener soling til man blir solbrent eller generelt for mye soling. Han påpeker såvidt at for mye soling skjer når man kommer over grensen der huden blir noe rødlig, men samtidig nevner han ikke så mye rundt dette med å vende huden til solen, og dermed kunne holde seg lengre perioder ute i solen før denne "rosa" grensen er nådd.

Han nevner såviidt noen områder ved livvstil som kan påvirke helsen når man soler seg med tanke på fettinntak, noe jeg delvis må si meg uenig i. Uenig i at all mettet fett er ugunstig i møtet med solen, men enig i at det usunne, bearbeidede fettet kan gi negative responser i huden med tanke på dette. Dette har også andre "solforfattere" påpekt. Men å ta all mettet fett over en kam er å fare temmelig uvitenskapelig fram. Holick skriver ikke om andre vesentlige årsaker som i møte med sol kan føre til hudkreft. Dette gjelder bl.a. solbrillebruk, dårlig stilt biologisk klokke (selvom han er litt inne på dette) som gjør at huden ikke er beredt til å ta imot sterkt sollys når den evenuelt blir utsatt for det, og ikke minst det kunstige lysets påvirkning, samt sollys gjennom vinduet som noen årsaker til hudkrefttilfellene, som dessverre litt over normal soling ofte får skylden for. Han snakker noe om morgenlyset, men ikke om hvordan morgensol kan være med å gi deg viss solfaktor til soling senere på dagen.

Bortsett fra dette så synes jeg Holick gir mye grei informasjon rundt de forskjellige sykdommene som man kan bli bitt av med for lite D-vitamin i kroppen og hvordan ulempene med mulig hudkreftrisiko av for mye sol på lang vei oppveier mot alle de sykdommene som man vil kunne bli disponert for med for lite sol og d-vitamin. Han gir oss også et poeng av at vitamin D tilskudd ikke er det samme, og ikke like effektiv som vitamin D fra sollyset. Selvom hans andre bok er noe mer informativ så synes jeg denne er en helt ok innføring i temaet, selvom det ble mye repetisjon for meg som leste hans andre og nyere bok før denne.

Andrew Murray legger her kraften i Jesu blod fram på en bibelsk grundig måte og oppfordrer leseren til å søke, innse og ta imot det Jesu kraft i blodet har å tilby. Vi kan høre om blodet, men allikevel ikke klare helt å se hvilken sentral plasse den har i Guds Ord og hvilken sentral plass den bør ha i vårt liv som troende. Det er kraft i Jesu blod, og det budskapet må vi aldri la noen ta fra oss. Vi må la kraften i blodet bli den kraften som bringer liv og liv i overflod i vårt Kristne liv. Murray skriver på en engasjerende måte, og kan være til god hjelp til dem som trenger styrke i troslivet sitt, noe jeg tror alle kristne gjør. En god bok som tar for seg mange sider ved Jesu blod som det er viktig å være klar over.

Elaine N. Aron som selv er en høysensitiv person, og forsker samtidig, har grepet muligheten å forske på det som har med høysensitive(HPS) personer å gjøre. Hun er kunnskapsrik og har mye på hjertet i boken, men den blir litt kjedelig lesing og noen ganger tar jeg meg i å lese uten å særlig tenke over hva jeg leste. Kanskje boken ikke fenget meg så mye fordi jeg selv fort innså at jeg ikke var av den sensitive typen som Aron fremstiller den typsiek HSP.
Boken er allikevel grei med tanke på det å være observant når man eventuelt møter på eller kjenner til personer med dette personlighetstrekket, og hvordan man på best mulig måte kan møte disse personene uten at det blir altfor overstimulerende. For en HPS vil boken sikkert være ytterst nyttig og vedkommende vil sikkert kjenne seg igjen. Hvis du lurer på om du er det, så les boken, men for deg som vet at du ikke er det, så kan du jo velge eller vrake, der det beste du kanskje oppnår er enn viss innsikt og kunnskap rundt dette med høysensitivitet. Boken beveger seg også til tider inn i mer new-age og den åndelige sfære, siden HPS er mer tilbøyelige til å helle mot den siden, uten at denne siden av boken tar helt overhånd.

Nok en innholdsrik og bibelsk gjennomgang rundt det eskatologiske synet som tar for seg at alle bibelske profetier ble oppfylt i år 70 e.Kr. Don K. Preston tar hovedsakelig for seg Luk.21:22 som flere kommentatorer mer eller mindre hopper over, unngår å bruke mye blekk på, eller gir synsende og unnvikende svar på.
Preston tar for seg noen av kommenatorene som har prøvd å gi et logisk svar på dette for å bevise bl.a. at alle ting som skulle bli oppfylt, var alle ting som hadde med Jerusalems ødeleggelse å gjøre, men uten at vedkommende er klar over det så får Preston på underffult og bibelsk vis vedkommende til å egentlig mene at alt fatisk ble oppfylt i år 70 ved Jerusalems ødeleggelse. Forfatteren går mer eller mindre grundig til verks og viser ut fra Skriften, spesielt det Gamle Testamentet og Daniels bok om hvordan alt faktisk ble oppfylt i år 70. En velskrevet, interessant, givende, lærerik og hermeneutisk sunn bok i god Preston stil!

Dette er en omfattende og velutforsket bok rundt temaet, som bokens 522 sider tilsier. Den går fram i mer eller mindre samme ånd som "Sacred Cow"' og "Defending Beef"' og referer også innimellom til de to nevnte bøkene, som jeg også leste før jeg leste denne. I motsetning til de to så har denne endel mer innhold og er ikke like komprimert som de to nevnte bøkene. Innimellom så leser man seg litt blind på de forskjellige områdene, f.eks. blir det veldig mange selskaper og forkortelser å holde styr på, noe også forkortelsesregistret bak i boken er med på å bekrefte. Noen ganger beveger forfatteren seg ut på områder som til å begynne med er interessante, men som hun ikke alltid klarer å holde like interessant gående over alle de sidene et spesielt deltema beveger seg over. Dette gjelder spesielt når man har kommet ca. halvveis uti boken.
Utenom dette så er boken interessant og spennende lesing, noe repetisjon fra de to nevnte bøkene, men også noen nyere innfalksvinkler rundt temaet.
Jayne Buxton henviser også til mange forfattere og forskere som jeg selv kjenner til og har lest bøker av, noe som selvfølgelig er til stor hjelp når det kommer til å holde interessen oppe med tanke på bokens innhold. Boken kunne ha vært mer spissfindig rettet mot det plantebaserte, for den beveger seg til tider litt utover det man forventer av en bok med tittelen som boken er bærer av, men ved disse tilfellene så glemmer hun allikevel ikke temaet og påpekers stadig relevansen med det hun skriver til selve teamet. Selvom trådene innimellom er noe løse, så strammes de til og boken blir til syvende og sist et godt verk av ei som nok ikke er utdanningsmessig helt kvalifisert til å skrive den, men henviser på en god måte til kilder som jeg anser som mer eller mindre troverdige. Jeg synes allikevel ikke denne når helt opp til standarden til "Sacred Cow" og "Defending Beef". Boken er på god vei, og kan være enslags utvidelse til de nevnte bøkene, selvom man innimellom kan tenke seg tanken om det egentlig var nødvendig å skrive nok en bok rundt dette, spesielt med tanke på at det ikke var så lenge før denne at de to andre ble publisert. Har du ikke lest de to overnevnte bøkene så kan du jo alltids få stor utbytte av denne, og er du en helselesehest så kan du jo også svelge denne mens du først er igang.

Denne boken husker jeg moren min leste for meg når jeg var liten og faren min skaffet oss også filmen i etterkant. Nå inhentet noe av bokens nostalgi meg når jeg som kontaktlærer leste denne for elevene mine. Jeg klarte å minnes noe rundt boken fra barndommen, spesielt Annettes intense hat mot Lucien. Resten måtte bli frisket opp. Patricia M. St. John, som også står bak "Hemmeligheten i krattskogen", skriver på en engasjerende måte som fengsler barn, ihvertfall levde elevene mine seg dypt inn i historien og lurte stadig på om jeg ikke skulle fortsette på boken. Boken tar for seg fjellandskapene i Sveits i "gamledager" da alt ikke alltid gikk på skinner, men der man måtte kjempe for å overleve. Boken tar for seg dette med samvittighetskvaler og hat, men også forløsning, tilgivelse, forsoning og frelse. En bok som med fordel kan leses for barn fra 7år og oppover. Det lille negative er at den skifter litt mellom to forskjellige navn på enkelte personer, slik at barn kan bli noe forvirret over hvem som er hvem til tider, men dette gjelder heldigvis ikke hovedkarakterene. En god gammel kristen klassiker, som moderne barn også kan ha godt av å høre/lese.

Denne ville jeg lese med tanke på et utsagn C.S. Lewis kom med der han sådde tvil rundt Jesu ord om Sitt komme. Jeg måtte se det med mine egne øyne, isteden for å stole blindt på de som refererte til det. Først måtte jeg selvfølgelig lese meg gjennom mye mer eller mindre uinteressante og uforstelige filosofiske utlegninger rundt forskjellige temaer, før jeg kom til siste kapitlet, nemlig "The World's Last Night", som også essaysamlingen har som tittel. Den var ikke like dyp filosofisk og mer forståelig og jeg fikk sett med egne øyne at Lewis påpekte at Jesus tok feil når han profeterte om sitt komme i løpet Jesu samtids genersajon. Kanskje et ærlig utsagn av C.S. Lewis som futurist i motsetning til mange andre som velger å gå rundt grøten og bortforklare påstanden. Jeg vil si at det finnes en logisk og god løsning på dette problemet, og det er å omfavne et preteristisk syn rundt Jesu gjenkomst som påpeker, sammen med så mye annet i Bibelen, at Han kom til dom over Jerusalem i år 70e.Kr, slik Han sa Han ville. Dette passer også utmerket til konteksten i bl.a. Matteus 23 og 24. Hadde C.S. Lewis vært klar over vanlig jødisk domsspråk som GT er full av, så hadde han ikke trengt å påpeke at Jesus tok feil.
Utenom dette så var ikke dette det helt store for meg, men jeg fikk tak i det jeg var ute etter med tanke på boken/essay samlingen. Kansje boken gir mer mening for den filosofisk anlagte.

En helt grei bok av legene Sofie og Erik Hexeberg som gir oss et litt annerledes blikk på dette med autoimmun sykdom enn det konvensjonelle synet. De jobber hardt for å komme til bunns i årsakene til en autoimmune sykdommer og ut fra det kan de gi en best mulig tilpasset behandlingsform, i de fleste tilfeller med et riktig og tilpasset kosthold. Her kan det være gluten eller andre proteiner som lekker ut i blodbanen som kan være hovedårsaker, i tilegg kan bl.a. egg eller melkeproteiner noen ganger spille som en sekundærårsak, men så fort man får fikset hovedårsakene så kan man f.eks. tåle de sunne og næringsrike eggene.

Forfatterne kommer med flere pasienthistorier som har måttet jobbe tålmodig og målrettet for å bli symptomfrie og friske. Sykdommer som ofte tar mange år å utvikle er som regel ikke en "quick fix", men krever nøysomhet i kosthold og livsstil, noe Hexeberg presiserer. Pasienthistoriene viser også til hvordan flere av pasientene får tilbakeslag når de sklir tilbake til gamle kostvaner. Hovedfokuset i boken er allikevel riktig tilpasset mat som medisin. Her fokuserer Hexeberg-ekteparet på ren og naturlig mat i HighFatLowCarb kategorien, noen ganger mot det mer ketogene eller en type steinalderkost. Selvom noen matvarer innenfor disse kategoriene må avstås fra for en periode for å tette lekasje i tarmene som da ofte er årsak til autoimmune sykdommer, så kan flere av disse innføres etterhvert igjen.

En lettlest og grei bok, men til tider noe kjedelig og jeg føler at jeg har lest mye av det samme før selvom det forekommer noen nye drypp og nyttig informasjon fra litt annet perspektiv. Det er allikevel greit med repetisjon. Boken er også noe snever med tanke på at det kun fokuseres på mat som medisin, når det finnes så mye annet å ta tak i også. Allikevel et maten et område som er det mest logiske for mange å begynne med. Oppfølgeren til denne: "Et nytt blikk på kolesterol" kan ihvertfall anbefales og var hakket bedre, men denne var absolutt ikke bortkastet.

Dette er kanskje det mest omfattende verket når det kommer til å dateringen av Johannes Åpenbaring i Bibelen. Den vanlige forståelsen er at den ble skrevet rundt år 95e.Kr., men forfatteren er overbevist om at det ikke er tilfellet, og at nedskrivingen skjedde en gang mellom år 64 og 70e.Kr. Kenneth Gentry går i detaljer på de mest nødvendige områder og beviser bl.a. hvordan den senere dateringen ikke holder mål, hvordan en tidligere datering er den mest troverdige og hvordan tiden mellom år 64 og 70 utmerket passer inn med innholdet i Åpenbaringsboken, også med tanke på interne bevis. Forfatteren tar også frem flere andre kilder, eldre og nyere og hvordan selv de som står for en senere datering(95e.Kr) sår tvil i sine egne påstander og beviser. Kenneth Gentry gjør et grundig arbeid her, og boken har stort sett vært en interessant affære. Det lange forordet var litt i det drøyeste og mer kompliserte slaget, og burde vært et etterord i stedet, siden det tar for seg motargumenter han har mottatt for tidligere utgaver av boken. For en ny leser tror jeg dette er uinteressant før en har lest boken og fått satt seg inn i materien.

Kenneth Gentry går allikevel mesterlig inn på relevante steder i Åpenbaringsboken og klarer å flette keiser Nero inn i detaljene i bibelvers som bl.a. har med tallet 666 å gjøre, og tidsperiodene på 42 måneder som nevnes i Åpenbaringsboken får han til å passe som hånd i handske til keiser Neros regjeringstid, noe som virkelig beviser det profetiske ordets troverdighet. Dette med mer får man god og nødvendig innsikt i, og er et viktig stykke arbeid for tiden vi lever i. Virkelig inspirerende, men innimellom noe komplisert.

Da var siste bok av pensumlitteratur unnagjort, for første gang i historien for min del. Dette er en grei bok om elever som sliter med lese- og skrivevansker. Den tar for seg typiske kjennetegn ved dette og hva slags lese- og skrivevansker det finnes, som bl.a. dysleksi. Boken kommer med flere tips til hvordan man kan arbeide med disse elevene på en best mulig måte. Noen av disse måtene, hvis ikke alle, kan også gangne alle elevene, ikke bare den som sliter. Et av tipsene er å ta utgangspunkt i noe som interesserer eleven. Boken er ganske innholdsrik til å være så kort som den er, en kunst som Halaas Lyster klarer å mestre. Helt mot slutten dabbet allikevel interessen for boken noe ut, men alt i alt er dette en bok som er grei å ha med seg videre som en oppslagsbok i læreryrket.

Bokomslaget sier ikke så mye og kan gi uttrykk for en kjedelig bok, men inntrykket som omslaget gir taler ikke alltid sant om innholdet, for boken er, selvom den er gammel, godt skrevet med mye god informasjon og kirkehistorie. Boken tar for seg den troendes dåp som den opprinnelige dåpsformen og forfatteren tar også utgangspunkti i Guds Ord rundt temaet. Johannes Warns er engasjert i skrivingen sin og er tydelig på at Guds Ord bør være vår rettesnor, og selvom han kunne gått enda mer grundig til verks med tanke på det bibelen sier rundt dåp, så synes jeg han gjør en god jobb både med tanke på det bibelske og det kirkehistoriske. Ikke visste jeg at forfølgelsene av anabaptistene/gjendøperne var så grotesk som Warns får fram og selv Luther var ikke så uskyldig i denne saken som han kunne se ut som. Selvom Luther hadde sine gode sider så påpeker Warns hvordan reformasjonen kun var delvis og at han tok med seg endel katolsk gods som hindret en fullkommen reformasjon. Selvom han også påpeker endel godt rundt Luther så legger han ikke skjul på det negative som skjedde i kjølevannet av reformasjonen. Alt i alt en god bok rundt dette med dåpen, som kan anbefales alle som kjemper med dåpsspørsmålet.

Dette er en spennende, interessant og lettlest bok om den mer karismatiske fløys historie innenfor kristenheten. Boken gir innsikt inn i livet og tjenesten til et utvalg personer som Gud brukte mektig for å fremme sitt rike på jord. Boken glorifiserer ikke bare, men gir oss innblikk i de harde og tøffe kårene de vokste opp i, og hvordan flere av de avsluttet livet på en tragisk måte, i åndelig havari, forførelse eller at de havnet ut i merkelige ubibelske læresetninger. Noen av de som blir tatt frem startet tjenesten for Gud bra men endte den på en dårlig og tragisk måte.
Boken gir et ærlig innblikk i livene deres og hvordan Gud kan bruke noen som i seg selv akter seg som intet, og hvordan Gud kan ta noe noen som ser ut til å være ubrukelig i denne verdens øyne og bruke vedkommende til noe stort i Guds rike. Boken viser klart at med et slikt Gudommelig kall fører det også et stort ansvar med seg og boken retter også søkelyset mot de fallgruver som flere av disse opplevde underveis og spesielt mot slutten av livene sine. Vi møter noen Salomoer og Sauler, som begynte bra, men endte tjenesten sin noe tragisk.

Jeg er ytterst skeptisk til mye av moderne tids karismatikk, noe forfatteren Roberts Liardon er endel av, uten at jeg skal dømme ham ut fra det lille jeg vet om ham. Han har ihvertfall skrevet en ryddig, ærlig og redelig bok om et viktig stykke moderne kirkehistorie. Disse evangelistene som Gud brukte er også blitt forbilder for flere moderne helbredelsespredikanter innenfor den karismatiske fløy. Selvom noen kritikere av den karismatiske bevegelsen vil kunne dra alle disse over en kam og påstå at dette bare er forførelse og ikke fra Gud fordi moderne karismatikere ser opp til dem, eller at nådegavene ikke eksisterer lenger, eller at møtene lignet mer på et show, eller at falskheten kom til syne med tanke på noen av deres tragiske nedturer og avslutninger på livet og tjenesten, så synes jeg at det er et altfor bastant og svart hvitt bilde på saken. Det er ikke et lett kall Gud kaller når Han kaller til en tjenste som disse stod i. Da vil man møte på fristelser underveis med tanke på popularitet, kjærlighet til penger, ære, stolthet osv, og dessverre er det noen som havner i disse syndene, og noen forblir der og ender sin virksomhet i havari. Jeg ville aldri våge og forkaste hele tjenesten til en slik person bare fordi tjenesten så ut til å ende dårlig. Vi leser jo hvordan synden mistet sin kraft i samfunnet ved at puber og fengsle måtte stenge fordi såpass mange ble frelst. Vi ser hvordan Gud virket i folket, hvordan enorme helbredelser skjedde, og selvfølgelig kunne det skje helbredelser i placeboform, men flere av helbredelsene er vanskelig å bortforklare med tanke på det, og flere av helbredelsene har også blitt bekreftet av leger, også til legenes store overraskelse. Noe av det positive med disse er at deres tjeneste hadde minimal fokus på penger, og noen av disse la kun pengebehovene sine fram for Gud og så forsørget Han. Dette er en av de store kontrastene med mange av dagens karmismatiske predikanter. En annen ting som disse fokuserte på var omvendelse fra synd og helliggjørelse, noe man sjelden hører dagens karismatiske predikanter forkynne om. Vi får også innsikt i det samvittighetsfulle livet mange de vi leser om levde, og til tider gikk dette også litt for langt.

Gjennom denne boken kan vi også lære av deres feiltrinn, noen grove, noen mindre grove og vite at selv en som er født på ny kan fare vill, og bli fristet til mangen synd, og mens vi er kalt til å seire, skjer det dessverre at noen faller, og noen reiser seg igjen, mens andre blir liggende i frafallets grav. La oss passe på oss selv og vårt liv med Herren og når jeg sammenligner mitt liv med disse så blir jeg ganske liten, men samtidig skal vi heldigvis ikke sammenligne oss med disse, men med Jesus, ha fokuset på Ham, søke Ham og la Ham få forme oss mer lik Ham. Vi må samtidig være på vakt slik at ikke fienden overlister oss eller forfører oss fra vår stilling innfor Gud.

Forfatteren glorifiserer dessverre noen moderne forkynnere som jeg tar sterk avstand fra, og jeg tar heller ikke alt for "god fisk" rundt de evangelistene som blir beskrevet i boken som i det store og hele er å anbefale. Forfatteren ser også ut til å være tilhenger av den ubibelske "Once Saved Always Saved" læren. Les gjerne boken, men med en sunn skepsis.

I en verden der stress blir sett på som noe negativt og helseskadelig gir Dr. Kelly McGonigal oss et annet perspektiv på saken. Hun viser hvordan vi kan snu stresset til noe bra, ja til og med sunt og helsevennlig. Jeg stusset først litt over forskningen som hadde overbevist Kelly på området, men når jeg fikk se forskningen som ligger bak for å påstå at stress er helseskadelig så skjønte jeg at forskningen som fikk Kelly på andre tanker ikke var så ille likevel. Det stoppet ikke der, Kelly fant mye god forskning i etterkant som støttet opp rundt hennes påstander om stress som helsefremmende. Alt bunner ut i hvilken holdning vi har til stress, og Kelly gir oss mange eksmepler på hvordan holdningene og tankemønstrene våre rundt stress spiller inn i hvor skadelig eller bra det kan være for oss.

Forfatteren kan til og med få frem positive ting fra de verst tenkelige opplevelser et menneske kan oppleve. Kort sagt så viser hun til at de aller fleste negative opplevlser kan man finne noe positivt ved, i den forstand at man lærte noe eller ble sterkere gjennom bearbeidingen og opplevelsene. Selvom hun anerkjenner traumer fra barndommen, fra krig og lignende som skadelige, så gir hun gode verktøy til hvordan man kan jobbe med dette og gi den en positiv vinkling som derigjen kan spille mer på lag med helsen din.
Hun påpeker også bl.a. hvordan det å pleie og bli venn med stresset, og det å omfavne det, faktisk kan være positivt for helsen og hvordan vi ser på verden rundt oss. Videre viser hun til interessante eksemper på hvordan omtenksomhet og det å hjelpe andre når man er stresset bidrar positivt til ens eget liv.

Dette og mye mer kommer frem i denne boken, men samtidig så vil jeg ikke sluke alt helt rått, siden hun ikke tar fram så mye rundt forskningen som er gjort på stress som tar fram de negative og helseskadelige sidene ved det. Dette er tross alt en god bok, selvom det blir litt for mange historier og gjentakelser utover i boken som jeg synes kunne vært kortet noe ned på, selvom det ikke er den lengste og vanskeligste boken å lese. Boken har et budskap som er verdt å ta med seg hjem og inn i den stressende hverdagen.

Dette er nok en dyptpløyende bok skrevet av Don K. Preston. Han går grundig til verks rundt anklagen rundt erstatningsteologi som preterister ofte møter på, og går til selve roten og snur på hver stein og får til slutt dispensasjonalismen til å innse sin egen erstatningsteologi. Preston er grundig bibelsk og avslører alle "Israelvenners" tankegang om at det nasjonale Israel fortsatt er Guds utvalgte folk. Til tider kan grundigheten gå over i at man må bruke litt lengre tid på boken enn å bare lese igjennom, men dette løsner også etterhvert og Preston setter en solid stopper for anklagen om erstatningsteoligi. Ikke den beste boken han har skrevet, men den er ikke dårlig heller.

Jeg har hørt mye om Aage Samuelsen, spesielt musikken hans som er både oppløftende, oppmuntrende og fylt med gode åndelige tekster og melodier. Aage ble sett på som en kontroversiell banebryter og reformator i Norge der han bl.a. gikk hardt imot tørr kirkekristendom, prester i lange kapper, pinsevenner, andre venner og journalister og media, men han kunne også være direkte med "sine egne".

Broder Aage, som han også ble kalt på folkemunne, hadde mye humor i sine framtredener og fikk møte mye motgang, men også medgang, og han hadde alltid et gullkorn på lur. Selvom jeg mener at Aage hadde flere poenger og at Gud til en viss grad brukte Ham til å få fram evangeliet gjennom den originale personen som Aage var, så synes jeg mye av det jeg leser i denne boken er noe drøyt, unødvendig og overfladisk fra Aages side, ting han tullet om og måter han gikk fram på, og hvordan han prøvde å unnskylde syndefallene sine, selvom han indirkete også innrømmet dem.

Jeg tror at mye av Aages tjeneste begynte bra, men at han etterhvert ble litt for høy på seg selv og tjenesten sin etterhvert som populariteten hans steg, noe som spesielt er en diger fallgruve for mange predikanter og fremtredende gudsmenn. Tross dette innholder boken mange gode gullkorn med futt samtidig som den kan få smilebåndet til å lea på seg, mens noen gullkorn ikke var like morsomme. Kanskje de var mer morsomme i sin samtid? Jeg tror allikevel ikke jeg fikk noe bedre inntrykk av Aage enn jeg hadde fra før, kanskje heller det motsatte etter å ha lest denne. Boken er allikevel en helt grei innføring i Aages oppturer og nedturer, samt hans opptredener og væremåte. Han var en original, noe han benyttet seg av til det ytterste, men som han også til de grader så ut til å misbruke.

Dette er en noe under gjennomsnittet bok om multimodal tekskompetanse. Med uttrykket mener forfatterne hvordan man skaper mening - kunnskap og opplevelser - gjennom forskjellige tekster. Boken tar for seg flere forskjellige medier, alt fra vanlig boksjangertekst, læreboktekster, musikk, film, reklame med mer og viser hvordan dette kan brukes i en klassesetting som kan gi elevene muligheter til å lære og til kritisk refleksjon.

Dessverre blir boken ganske langtekkelig lesing og forfatterne bruker mye av tiden på å gjenfortelle hva de forskjellige modalene, tekstene og bildene forestiller, som om ikke leseren er i stand til å se det selv, men på den andre siden så kan det også få leseren til å reflektere noe, så det er ikke helt bortkastet, men jeg synes det blir litt i det kjedeligste laget. Boken er i tillegg vel akademisk og det kan virke som om Maagerø og Seip Tønnesen til tider skriver over hodet på lærerstudentene eller de andre leserne som de ønsker å nå med sitt multimodale budskap.

Noe av innholdet/tekstene kan være gjenkjennbart fra man selv gikk på barne- og ungdomsskole og man kan sikkert få noen nostalgiske øyeblikk, men presentasjonen av det multimodale klarte ikke helt fenge min interesse som student, men innimellom var det nok noe å plukke med seg og man blir noe mer bevisst når man møter på de forskjellige modalitetene i undervisningsammenheng på skolen. Boken havner ikke helt i vasken, men kunne vært noe mer engasjerende skrevet slik at mottakere som meg, kunne ha fått litt mer ut av den. Dette er tross alt en pensumbok for meg, så får vi se hvor mye den blir lagt vekt på med tanke på vårens eksamen.