Bokelskere.no

Fra min bokprat om denne boka:
Vitanza er fra Halden, og dette er hans fjerde bok. På utsiden av boka står det roman, men her har vi en fortelling godt planta i virkelige hendelser. Vitanza har nemlig snakket med en Syria-farer, en fremmedkriger, som sitter i fengsel i Norge nå. I boka kalles han Tariq, og vi får høre hans historie. Hovedinntrykket er en søkende sjel som opplever mye tidlig i livet. Han går på internatskole i Pakistan med militær disiplin, har en ungdomstid fylt av festing og narkotikahandel, og er hele tiden på leting. Så finner han islam, akkurat i det Syria-krigen er i gang. Etter hvert føles det ikke nok å sitte i Norge, og han reiser til Syria sammen med en kamerat. Siden dette er en roman trenger vi ikke å bry oss så mye om alt er sant, selv om du lett kan Google deg til hvem dette egentlig er. Det vi får er Tariqs minner, Tariqs virkelighet, Tariqs versjon. Det er nok mye vi ikke får vite her, og flere steder savner jeg litt mer refleksjon rundt krigen Tariq befinner seg i. Men her er vi tilbake til noe viktig med litteraturen: den gir deg nye perspektiver og innblikk i andres virkelighet. Syria-farere har et liv og en historie, de er hele mennesker. Så selv om krigeren Tariq har gjort ting som han er i fengsel for i dag, kan vi som lesere fortsatt få sympati med mennesket Tariq. Det synes jeg Vitanza får fram på en god måte.

Boka er nominert til ungdommens kritikerpris. Det har fått både gode kritikker, og blitt kritisert for å være et forsvarsskrift fra nok en «uskyldig dømt» kriminell. Les og døm selv!

En bok som setter i gang tankeprosesser om hvordan en ser på døden. Per Fugelli reflekterer over ulike aspekter over det å ha en potensielt dødelig sykdom, samt hvordan et møte med helsevesenet i Norge kan oppleves. Ris og ros deles ut i klartekst.
Boka er skrevet i en lettlest, og til tider muntlig stil som fenger meg som leser.
Boka burde være inne på pensumlistene til helsefagene.
Anbefales på det varmeste :)

En fantastisk bok. Det denne jenta har vært gjennom er helt forferdelig, og det at hun vil dele det med oss er utrolig sterkt og fint gjort. Boken gir oss et inblikk i en oppvekst preget av vold, incest, misbruk, et hjem uten grenser, hvordan barnevernet sviktet flere ganger og hvordan ingen trodde på det jenta sa foregikk hjemme. Hun ble ikke bare sviktet av sin egen familie, men også samfunnet rundt. Dette er en lærerik bok som alle burde lese.

Bør leses av alle levende mennesker som en gang i fremtiden vil bli syke/dør.

Jeg ble stort sett skuffet over denne boka. Jeg likte veldig godt kapitlene hvor Fatma fortalte, men i de andre var det ingen stor fremgang i handlingen, og spesielt i tenåringsguttens kapitler holdt jeg på å sovne. Håper de andre bøkene jeg har stående i hylla av Pamuk (Snø + Mitt navn er Karmosin) er bedre. Dessverre ga denne boka meg liten lyst til å ta fatt på de andre to..

Sannsynligvis en av de mest oppskrytte bøker jeg har lest. Et slit å komme igjennom.