Night music
av Jojo Moyes (forfatter).
Hodder & Stoughton 2009 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Isabel Delancey has always taken her gifted life for granted. But when her husband dies suddenly, leaving her with a mountain of debt, she and her two children are forced to abandon their home and move to a crumbling pile in the country.
With the house falling down around them, and the last of her savings fast disappearing, Isabel turns to her neighbours, not knowing that her mere presence there has stirred up long-standing obsessions.
As she fights to make her house a home, passions and lives collide. Isabel will discover an instinct for survival she never knew she had - and that a heart can play a new song . . .
Bokdetaljer
Forlag Hodder & Stoughton
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9780340895962
EAN 9780340895962
Språk Engelsk
Sider 432
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 11 8 5 0 0Bokomtaler
Jeg har likt veldig godt alle bøkene av forfatteren. Etter min mening er dette hennes svakeste bok til nå i forfatterskapet. Endimensjonale karakter og direkte gjespende kjedelig til tider.
En småkjedelig historie som raskt glemmes
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Tove Obrestad Wøien siterer Toner i natten av Jojo Moyes (side 152)
18:24, 5. mars 2024 Ingen har det som favoritt.
Guttens smil traff ham uventet, og han gikk tilbake til de falne trærne, allerede usikker på hva han hadde gitt seg ut på. Usikker på om han hadde lyst til å være ansvarlig for en så stor del av noens glede.
siljehusmor siterer Toner i natten av Jojo Moyes (side 85)
19:01, 22. november 2023* Ingen har det som favoritt.
Tonene begynte å leve sitt eget liv, ble dype og lidenskapelige, og hun hørte ekkoet av dem i det kjølige landskapet, båret på vannfuglenes vinger gjennom den myke, stillestående luften. Hun gjorde få feil og brydde seg ikke om dem hun gjorde. Hun trengte ingen noter, ingen dirigent; konsertstykket, som hun ikke hadde spilt på flere år, kom til fingrene ved en besynderlig form for osmose. Innen hun var ferdig med den hjerteskjærende tredjesatsen, var hun fortapt, ute av stand til å ense annet enn sine egne følelser som vibrerte gjennom buen og inn i strengene. Laurent. Hun hørte stemmen hans i de melodiøse temaene, ga seg hen til de rent tekniske utfordringene. Laurent. Denne gangen kom det ingen tårer; alt hun hadde i seg av følelser, sorgen, sinnet og frustrasjonen, ble omsatt til befriende, trøstende lyd.
Himmelen ble mørkere og luften kaldere. Tonene steg mot himmelen, spredte seg ut og fløy som fugler, som håp, som minner. Laurent, sa hun til ham. Laurent, Laurent ... Til all tale og alle tanker var oppslukt av lyd.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
