Fra jorden roper blodet

roman

av (forfatter).

Tiden 2014 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.84 (25 terningkast.)

69 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Tone Hs eksemplar av Fra jorden roper blodet - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

2015

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra forlaget

Intens romandebut fra Birger Emanuelsen.

Tallak Nybuen skadeskyter en reinsdyrbukk, og i jakten som følger, faller han om. For å overleve natten tar han seg til stølen som hans far har leid ut til en jeger nede fra kysten.

Neste dag drar de to mennene sammen ut i fjellet for å finne bukken. Turen vekker minner fra Tallaks oppvekst
morens uforklarlige fravær, ham selv og faren alene på den lille gården, følelsen av å være fanget i den trange dalen, i det evige slitet. Natten er kommet med snø, turen blir tung, og etter hvert som de søker over den tomme vidden, blir det klart at det er mer enn det skadeskutte dyret som knytter de to sammen.

Fra jorden roper blodet er en konsentrert roman, rik på kjærlighet. Gjennom et lite og levende persongalleri vikles det ut en stor fortelling - om familie og arv, sannhet og løgn, om hvilke historier som former våre liv, og om hvordan alt kunne vært annerledes.

Bokdetaljer

Forlag Tiden

Utgivelsesår 2014

Format Innbundet

ISBN13 9788210053429

EAN 9788210053429

Språk Bokmål

Sider 221

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2015 Sørlandets litteraturpris 2015

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 13 8 0 0 0

Bokomtaler

Fra jorden roper blodet er en stillferdig, men likevel dramatisk roman om Tallak. Tallak har vokst opp på en gård litt utenfor allfarvei sammen med faren sin. Etter farens død er han tilbake på gamle trakter, skadeskyter en reinsdyrbukk og søker seg til stølen som faren har leid ut til en jeger. I det som skjer, ser han også tilbake, på tiden som barn, forholdet til faren, mora, bygda. Dette er en roman med vakre naturskildringer og antydninger til familiehemmeligheter, hvor det usagte ligger som en småekkel skumring gjennom hele historien.

Gjennom tilbakeblikkene får vi gradvis glimtene av hvem Tallak var, hvem faren var, hvordan forholdet mellom dem var. Om den ensomme gutten Tallak som savner en mor, om Elisabeth, læreren, som forsøker å være en slags erstatning, om faren som gjør så godt han kan. En far som forteller historier, skremmende, morsomme, historier som binder dem sammen. Om slitet på gården, arbeidet som edler mannen, angsten når faren blir syk.

Dette er en sterk roman på mange måter. Og jeg drives fremover i lesingen fordi jeg blir nysgjerrig på hva det er med faren og Tallak, hva ligger hemmeligheten i, hva skjedde med mora. Naturskildringene er vakre. Jeg ser bildene godt for meg. Jeg føler med Tallak og med faren.

Svarene får vi ikke før på slutten av boka. Slutten er også dramatisk. Tallak og Henrik, som leier stølen, drar ut i den kalde vinterdagen for å lete etter den skadeskutte bukken. Og Tallak som ikke har noen å være nær, føler en slags nærhet til Henrik, men det fremkaller også et sinne i ham. Mange års trykk ligger og ulmer, hvordan vil han håndtere det?

Jeg skal innrømme at bøker med typiske maskuline sider som jakt og gårdsdrift i utgangspunktet ikke appelerer til meg, så det tok litt tid før jeg kom i siget på denne romanen. Det er også mye mørke her, og det tok meg litt tid å komme gjennom . Flere ganger måtte jeg lese sider om igjen. Det gjaldt også slutten av del 3, om Tallak og Henrik i fjellet. Hva var det egentlig som skjedde?

Det som gjorde at jeg kom meg gjennom var det gjennomført velskrevne, fine språket, samt skildringene av natur og forholdet mellom Tallak og faren først og fremst, men også Tallak og faren i relasjon til de andre.

Emanuelsen har ikke gitt oss en ferdigtygd roman, men han kan kunsten å fortelle en historie med antydninger, hentydninger, noe å spekulere på, som sitter i en god stund etter at du har lest boka.

Jeg leste forleden en tekst av Ingvar Ambjørnsen om De nye stemmene, debutantene, om at få av årets 36 debutanter vil stå igjen som forfatter om 10-15 år. De fleste gir seg etter tre bøker. Det tar tid å bygge forfatterskap. Men noen utmerker seg tidlig. Jeg tenkte på denne teksten og det Ambjørnsen skriver om når jeg leste denne boka. Er Emanuelsen en av de som står igjen, som vi vi kan regne med om 10-15 år? En av dem som blir stående igjen norsk litteratur? Det må være en grunn til at jeg tenkte slik. Mannen skriver jo utrolig godt, og det er noe urnorsk klassisk over denne romanen, noe ganske annerledes enn mye av det andre som skrives av nye forfattere for tiden.

Her er en liten smakebit:
" Tallak slapp sekken ned på skuldrene og følte seg lettere. Han begynte å gå, men da han hevet hodet, så han at Henrik sto og vinket ham til seg.
Det var en enslig ravnefugl som kretset over vidda foran dem, den første oppmuntringen de hadde hatt på flere kilometer. At ravnen fløt rundt der oppe, trenget naturligvis ikke å bety noe, kanskje var den bare på vift, men i mangel av noe annet tok det det som et godt tegn. Kanskje lå dyret i den retningen de var på vei." ( s. 166)

Hele blogginnlegget mitt finner du HER

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg ble ikke grepet av denne historien slik den oppsummeres. Skjebnen til Tallak og faren griper meg ikke slik at dette blir en stor fortelling. Jeg synes det er for mye usagt også fra forfatteren. Når da bildet tegnes bedre helt på slutten, er det for sent for meg. Jakten på reinsdyret og møtet med Henrik tar for stor plass i historien uten at den tegner et tilstrekkelig bilde av Tallak slik han er blitt. For meg havner denne romanen/historien i grenselandet til å være for dyster/mørk. Mer i et innlegg jeg har skrevet på bokbloggen

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mørk, innestengt og fåmælt mann. Han går på jakt, ser tilbake på livet, undres over sin far, trenges opp i et hjørne. Mange fine naturscener. Jeg får sympati med hovedpersonen, spesielt som barn, og forstår hvorfor han bygger opp et sånt enormt indre trykk. Jeg måtte tenke på min favoritt David Vann og hans univers. Emanuelsen rekker ikke opp til Vanns nivå etter min mening, men er absolutt verdt å lese.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Han ble fylt av et raskt lys, og da han løftet hodet og trakk håret tilbake, ble han liggende og titte ned i speilet som snart falt til ro under ham. Ansiktet som stirret tilbake var gammelt, overalt løp furer og skår, som arr i en trestamme.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Jeg tenker ikke så mye på mamma", sa Tallak endelig. Den fremmede snudde seg mot ham. "Sånn er jeg også", svarte han. Så løsnet han skjorten, trakk den ut fra buksene og viftet den inn og ut. Det slo en søt lukt fra ham. "Det er som når det regner, været blir ikke bedre om en snakker om det" sa han, og da Tallak fant blikket hans, blunket han.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I hennes hus var det plass til jubel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Han rant over av slike historier, hele barndommen hadde faren fortalt dem, igjen og igjen, og etter at han ble borte, var de begynt å komme tilbake, som biller og mark til en rotvelte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det ene øyeblikket hadde han noe, det neste ikke.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Disse bøkene har satt et ekstra spor etter seg


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kulturfondbøker - Norsk skjønnlitteratur 2014


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "En dag skal jeg stupe" av Magnus Buen Halvorsen
  • "Oppdateringar frå lykkelandet - røff guide til samtidslitteraturen" av Marta Norheim
  • "Syng meg vekk" av Bror Hagemann
  • "Bare de levende trenger å bli husket - roman" av Hilde Lindset
  • "Jar - roman" av Leonard Ibsen
  • "Lyset om kvelden" av Gaute Heivoll
  • "Historien om et godt menneske - roman" av Birger Emanuelsen
  • "Et rom større enn ensomheten" av Yiyun Li
  • "Superlangsom - dikt" av Kristian Bergquist
  • "Drapet på Margaret Thatcher og andre historier" av Hilary Mantel
  • "Som eit barn" av Sivert N. Nesbø
  • "Hogst" av Rikard Ingdal
Alle bokanbefalinger for dette verket