Bokelskere.no

Jeg fant frem min "Verdens litteraturhistorie" (Francis Bull, 1947), og ut fra den å dømme må det være riktigere å klassifisere Cervantes som renessansedikter. England og Spania var de førende innen renessansediktningen (ifølge Bull, som riktignok i akkurat følgende sitat fremhever dramatikken):

(D)et virkelige, levende renessansedrama er ikke italiens, og heller ikke fransk. Det hører hjemme i Spania og England, ved slutten av det 16de og begynnelsen av det 17de århundre.

Så fremhever Bull spanske Lope de Vega (1562-1635) som "(d)en frodigste, mest fantasirike og produktive av de spanske dramatikere". Han omtaler Calderon de Barca (1600-1681), og tar oss så over til England, for, sier Bull, "(d)en engelske renessansedramatikk begynte i 1580-årene, nettopp samtidig med Lope de Vegas første skuespill, og strakte seg over et kortere tidsrom enn den spanse - knapt halvhundre år".

• Men så, når barokken "setter inn" utover på 1700-tallet, er det (fortsatt ifølge Bull)

i de germanske land barokkpoesien utfoldet seg rikest og holdt seg lengst. De første betydelige dikterpersonligheter i hollandsk og svensk nasjonallitteratur hører hjemme i denne tid og følger dens stilretning; i Norge har Petter Dass til en viss grad gjort det samme, og Danmarks store salmist Thomas Kingo er både i sin religiøse og sin verdslige diktning en av barokkpoesiens mest fremtredende representanter. I Tyskland har man i de senere år med nasjonalistisk iver prøvd å løfte en halvglemt og foraktet tysk barokkdiktning frem i dagen; men den rikeste og mest levende lyrikk fra det 17de århundre hører hjemme i England.

Men altså: barokken er senere enn Cervantes (og Shakespeare).

Avrunder denne harangen av resirkulert lærdom med å nevne at Bull sier at Cervantes åpenbart ikke har visst helt hvor han skulle da han startet å skrive om Don Quijote - det starter med en litterær satire over ridderromanene, men blir etter hvert mer av en pikaresk-roman.

Eg reknar, som deg og Bull, Don Quijote som renessanse, men eg har sett ei spansk litteraturhistorie som vil ha verket plassert som barokklitteratur. Det er ikkje vanskeleg å finne barokktrekk, for retningane glir jo over i einannan. Dette kan vi jo sjå på etter kvart.

Ja, Bull og jeg, du - vi er et skikkelig radarpar... Du må gjerne fortsette å nevne oss i samme åndedrag! :-D

Jeg støtter deg ellers i at dette spørsmålet sikkert er noe vi med fordel kan vende tilbake til når vi har lest litt videre - for min del vil jeg nok være helt avhengig av ymse støttelitteratur om jeg skal kunne uttale meg om litteraturteori, men jeg er svært motivert til å lære!