Bokelskere.no

Jeg har skrevet en anmeldelse på bloggen min, og setter dnt inn her også :-)

Tenk deg at en 3. verdenskrig har ødelagt store deler av verden. Tenk deg en vitenskap så velutviklet at man har funnet en kur mot all verdens sykdommer og som har dyrket frem en generasjon mennesker som dermed blir veldig gamle og holder seg friske. Tenk deg så at denne generasjonen får barn, og disse barna holder seg friske og raske – helt til jentene er 20 og guttene 25 år gamle – da får de et mystisk virus og dør. Hvordan vil et slikt samfunn utvikle seg? Unge jenter kidnappes og vurderes – kan de bære frem levedyktige barn? De som ikke godkjennes blir drept eller sendt til bordeller, mens de heldige giftet bort til velstående menn.

16 – år gamle Rhine Ellery er blandt de “heldige” og blir giftet bort til den 21 – årige Linden, sammen med Cecily på 13 og Jenna på 18. Søsterbrudene skjemmes bort, samtidig som de også er fanget på herregården til Linden og faren hans, Vaughn. Rhine vinner Lindens tillit og kjærlighet, men hennes store mål er å rømme fra fangenskapet og finne igjen tvillingbroren sin. Samtidig oppdager hun at svigerfaren er besatt av å finne en kur som kan redde sønnen fra døden, og at han ikke lar noe komme i veien for planene sine.

Wither av Lauren DeStefano er en dystopi, det vil si at det er en ganske nær fremtidsvisjon der alt har gått galt. Det har kommet mange dystopiske romaner de siste årene, og jeg må si at det er en sjanger som fenger meg (selv om jeg ikke har lest veldig mange). Jeg synes Wither skiller seg ut i forhold ti,l for eksempel, Suzanne Colllins’ Dødslekene, ved at den har en helt annen stemning. Der Dødslekene har mye ytre handling og action, så er denne romanen roligere og mer harmonisk. Miljøet som skildres er vakkert, brudene skjemmes bort og tas vare på av egne tjenere, de har tilgang på alt av underholdning, bøker, spill, hologrammer osv og det er ingen tvil om at ektemannen, i all sin uvitenhet, bryr som om dem. Samtidig er det en ekkel og nifs undertone gjennom hele boka – jentene er fanget i en forvridd verden der alle vet at de lever på lånt tid. De er barn og ungdommer som opptrer som voksne, fordi alle voksne, med unntak av den første generasjonen, er døde. Det synes jeg best blir beskrevet gjennom 13 år gamle Cecily, som ikke kan vente med å bli gravid og gi Linden et barn. Og i bakgrunnen lurer en stor og ond edderkopp, svigerfar Vaughn.

Hovedpersonen, Rhine, er av et annet kaliber. Hun er sterk, har kunnskaper og har ikke noe ønske om å være fange de siste årene av sitt liv. Hun planlegger å rømme, samtidig som hun får et nærere og nærere forhold til Linden og søsterbrudene sine. Forholdet mellom Rhine og Linden er vart og vakkert skildret, jeg forstår godt Rhine sin ambivalens i forhold til ektemannen. Jeg må også si at jeg fikk sympati for Linden og hans handlinger – han er, som alle, et resultat av det samfunnet han vokser opp i.

Tematisk synes jeg den minner om en annen dystopifavoritt: Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, og for meg deler nå Tjenerinnens beretning favorittplassen i klassen for dystopier sammen med nettopp Wither.

Dette er en utrolig vakker bok, også i all sin grusomhet.

Anbefales!