Bokelskere.no

Tenkte lese denne boken, da minsten i huset fortalte meg at han ville jeg skulle kaste Albert Åberg bøkene hans. Han følte seg så trist og lei seg når han leste om Albert Åberg. Ok , jeg hadde også en bok / barne tv som jeg ble trist og kjemperedd når jeg var liten ( reperatørene- barne tv på 70 tallet, utgitt på ny nå), så jeg la de vekk , på loftet. Så dukket denne boken opp, og jeg syns Albert og faren skylder leserne en forklaring eller en unnskyldning. !!!! Hvorfor fikk vi ikke vite hva som hadde skjedd med mammaen til Albert, og hvorfor var "Pappa bestandig så trist og fjern. Så nå skal jeg lese denne boken og se hva som skjer, og hvordan Albert har det nå i en alder av 42 år. Og dere andre: hvorfor elsker barn og foreldre disse bøkene og filmene.?

Jeg trur nok det å ikke like barnebøkene om Albert Åberg er det beste utgangspunktet for å lese Hässelby. Jeg har alltid likt Albert, og for meg gjorde det Hässelby ekstra trist.

Jeg trur det første som appellerte til meg ved Albert-bøkene var tegningene. Den snodige måten å kombinere tegninger og utklipp på i en slags collage var både hyggelig og litt småsprø samtidig. Og det synes jeg egentlig både Albert og bøkene om ham er også. Jeg lurte jo litt på hvor mora til Albert var blitt av, men jeg opplevde faren som trygg og god, om enn litt kjedelig. Antakelig er det nettopp denne kontrasten mellom Alberts livlige fantasi og den trygge, kjedelige pappaen jeg liker så godt. Albert kan godt fly med helikopter til Afrika under dagsrevyen, men er det sengetid, så er det sengetid.

Hässelby gir forøvrig svar både på hva som har skjedd med mammaen til Albert, hvorfor pappa var så trist og fjern (han var visst det likevel)hvordan Albert har det som voksen og hva som har skjedd og har skjedd med det svenske Folkhemmet og verden forøvrig. Ingen av disse svarene er direkte hyggelige, men de er med på å tegne et interessant og tankevekkende bilde både av oss mennesker (kanskje særlig skandinaver) og verden vi bor i.

Ja, si det:-) Jeg tror jeg likte Albert Åbergs evne til å leve seg inn i sin egen fantasiverden og snakke med Schübert (hvordan skrives det?). Jeg har ikke tenkt over før at faren ikke er helt tilstede. Tror jeg så på han mer som kjedelig og full av regler (leggetid), slik voksne var. Kanskje var Albert ensom og at andre barn så det/ kjente seg igjen. Og i stedet for en trygg far med pipe og avis som ville være der uansett hvor mye "skal bare", så så andre en trist far. Jeg vet ikke og selv tenkte jeg aldri over mora:-)

Fikk lyst til å lese boka! Visste ikke den handla om Albert (om jeg forstod deg rett?)

Skybert. Jeg vil ikke vite hvordan det gikk med verken Albert Åberg, Pippi, Emil (han ble vel borgermester, men det vil jeg iallfall ikke lese om!) eller noen av de 8 ungene i skogen. De ble vel like tamme som faren til Albert, tenker jeg.

Selvsagt! Skybert:) Hvorfor gjøre det komplisert....Nå har jeg lest boka. Må tenke litt før jeg konkluderer, men den ødela ihvertfall ingen barndomsminner. For meg ble dette en så annerledes Albert, at historien handlet om en helt annen karakter.

eller vi er redd for å ødeleggge barndommens minner.

På tilbud til kr 59, hos litteraturklubben -dagbladet.