Bokelskere.no

Jeg tror mange av de gode bøkene er bøker vi kanskje ikke forstår alt i - så også med denne boka. Den er jo svært gjennomarbeidet i og med at han skrev på den i 11 år, dvs han døde vel egentlig før han fikk revidert alt (han skrev om romanen 2-3 ganger før han døde - han visste jo at den ikke ville bli utgitt så hvorfor gjøre den ferdig;-)

For meg dreier det seg mye om å teste sannheten og kristisere/straffe feigheten. Djevelen Woland kom jo til Moskva for å teste om Sovjet-befolkningen var bedre enn folk andre steder - det viste seg de var like griske, løgnaktige og løsaktige som folk overalt ellers. Mesteren skrev sannheten om Jesus og ble utestengt av samfunnet fordi den ikke passet inn i systemets sannhet, og Pilatus må lide fordi han ikke turde stå opp for sannheten da han i stedet var feig og tillot at Jesjua ble henrettet. Mesteren straffes for sin feighet og blir reddet gjennom Margaritas mot og kjærlighet - og ikke minst tar den for seg kjærlighetens kraft - det er jo også en fantastisk vakker kjærlighetshistorie.

Jeg har problemer med å lese inn budskapet om ikke å frata folket sin religion, men er helt med på den historiske kontinuiteten i undertrykkelse - det er mange likhetstrekk mellom Jersjalajem-kapitlene og 1930-årenes Moskva - det er jo flere parallelle handlinger og karakterer i romanen - uten at jeg skal gå noe videre inn på det nå. Bulgakov var ikke en spesielt religiøs mann, men offer for diktatur og undertrykkelse var han - til tross for at han faktisk var Stalins favorittforfatter (Stalin skal ha sett oppsetningen av skuespillet Familien Turbins dager mange ganger - stykket ble heller ikke forbudt, selv om det tegnet et positivt bilde av hvitegardistene).

Uansett det ene eller det andre - det er for meg en av de aller herligste bøker jeg har lest og jobbet med - litt tung i starten - jada, men hvilken belønning for dem som leser hele boka...

Takk igjen! Du har fattet mer av boka enn meg. Tenker at avdekking av at Moskva-befolkningen ikke er bedre enn andre, også avdekker det meningsløse i å forsøke å undertrykke menneskenaturen. Særlig tolket jeg bokas teaterforestilling dithen. Det er menneskelig å feile og å ha svakheter. Og egenskaper som forfenglighet og grådighet kan både virke destruktivt og drive menneskeheten framover. Diktaturet kunne ikke undertrykke folks higen etter rikdom, høyhæla sko, tant og fjas:) Forfatterens humor gjør at jeg tenker at disse driftene ikke er så ødeleggende i den uskyldige formen den tar i Moskvas damer, de blir snarere symboler på hvor små vi mennesker tross alt er.